For bare noen måneder siden mente Tybring-Gjedde fra Stortingets talerstol at vi ikke burde blande oss inn i saker og konflikter som ikke angår oss.
Men vi ser at det ikke gjelder hans entusiasme, engasjement og adopsjon av ytre-høyre retorikk fra den Israelske regjeringa når det gjelder den pågående bombinga av Gaza-stripa.
Han kommer med en falsk sammenligning mellom 11 september angrepet og det som skjedde 7 oktober – og forsøker å dreie oppmerksomhet rundt behovet for solidaritet med Israel som USA fikk.
Det er flere problemer her.
Og det er nettopp det Israels Regjering tidlig forsøkte å ikke ha en diskusjon om.
Historiene om babyene som ble halshugget og voldtektene ble overdrevet fra Israelsk side nettopp for å få denne blanko-fullmakten til å gjøre hva det ville.
Senere nyanser har ikke blitt kommunisert ut like godt.
Senere drap på egne sivile har kun blitt anerkjent med liten skrift.
Tybring-Gjedde ser heller ikke på hvordan en del seriøse amerikanske politikere advarer Israel mot å gjøre den feilen de selv gjorde etter 11 september.
Som jeg har nevnt tidligere – og som Tybring-Gjedde mest sannsynlig ikke er interessert i – så er Israel berettiget en reaksjon, bare ikke en reaksjon som innebærer kollektiv avstraffelse, som følge av anslaget 7 oktober.
Samtidig kan ikke 7 oktober forstås i et vakuum eller grunnet i urgammelt Jødehat. Det har en årsak, selv om reaksjonen er feil.
Ethvert forsøk på å snakke vekk okkupasjonen – og enhver ansvarsfraskrivelse for Israel på at fredsprosessen er død, er ledd i å nettopp adressere problemet.
Baghi 