Damned anyway

THESE ARE THE alternatives the Arab’s of Middle East have when they demand freedoms and rights – they are damned if they demand representation, and damned if not, and that is the reality they have experienced since the eruption of the Arab spring.

Be it outside interference, or regional war by proxy, whomever benefits power from these events are by outsiders considered the least worst of all so-called bad options. To a degree, that popular revolutions, with calls for democracy, are categorised as even worse than a brutal oppressive dictator.

Still there are calls that say Iraq was better off with the dictatorship of Saddam Hussain – still some support the ongoing onslaught by the hands of Bashar Al-Assad. As if Arab’s are destined to be ruled by strongmen and autocrats, as though Arab’s do not fit for democracy of yet, as if they need to be cowed, broken, and learn the hard way how to behave before they are granted freedoms. Support for such dictators – does culminate in the belief that a people do not deserve freedoms.

Advertisements

Om forbudte sanger og tonedøve tilrop

DET ER IKKE få av dem som har sunget sine sanger om rettferdighet i Pakistan. Graver du dypt nok vil du finne menn og kvinner som har trosset makteliten gjennom direkte eller subtile forsøk. De samme har møtt motstand gjennom arrestasjoner eller mistenkelige bortføringer.

Siden 2008 har sivile regjert i Pakistan men hvor institusjoner hele tiden har vært i konflikt, noe som har gitt ustabile regjeringer og usikkerhet for om hvor maktfaktoren ligger. Regjeringer har måttet gå av på forholdsvis trivielle grunnlag, mens oppgjøret med tidligere diktator tydeligvis er vanskelig å gjennomføre.

En fabrikkert nasjonalisme

VERDENS STØRSTE DEMOKRATI gikk til urnene og leverte gjenvalg for den mest ytterliggående Regjering i sin tid som selvstendig nasjon. Både Regjeringen ledet av hindunasjonalisten Narendra Modi, og den splittende valgkampen har vist at Mohandas Gandhi’s tolerante og Jawaharlal Nehru’s sekulære republikk står på et tynt grunnlag.

India er ikke fremmed for sekteriske konflikter, eller at minoriteter ikke har lidd under hindu nasjonalistiske grupperinger, heller har det ikke vært fravær av politisk motivert vold mot minoriteter, eller at teokratiet og separatisme ikke har vært ønsket – det finnes mange eksempler på dette.