Palestinerne har rett på egen stat uavhengig av Israel sine betingelser

Forfatter og filosof Bernard-Henri Levy skriver i Tablet Magasine at han støtter en palestinsk stat, men ikke en som er styrt av et terrorregime. Dette er intellektuell latskap og bærer med seg mer et preg av uærlighet, enn den så sindige aktivismen Bernard-Henri har i spørsmål rundt rettighetskamp i Midtøsten.

Men så snakker man Israel og det går regimetro oppførsel som skal forsvare brutaliteter, overgrep og brudd på alt av humanitær rett. Man skal bedrive “whataboutism” om palestinske aktivister eller pro-Palestina demonstranter og man skal mistenkeliggjøre et helt folk fordi Hamas er den store stygge ulven.

Ett århundre på overtid

Teksten er også publisert hos Vårt Land.

Det armenske folkemordet er over hundre år gammelt og nå nylig gikk President Biden inn for å anerkjenne dette – De fleste delstater og folkevalgte organer allerede har vedtatt dette. Likevel med presidentens signering under termen folkemord (genocide) så er ihvertfall USA tydelige på hvor de står – og de står riktig.

Det armenske folkemord skjedde i en konfliktfylt og kaotisk tid, en tid hvor et mektig tyrkisk-dominert rike reformerte seg altfor seint, og som fant seg på feil side av europeiske konflikter – noe som igjen svekket dets innflytelse enda mer. Det var også en tid hvor ulike folkegrupper begynte å kreve mer enn bare separate representasjoner – de ville ha suverenitet – være seg muslimske arabere eller kristne armenere.

Gjøglerens neste triks

Israel er i sitt fjerde valg på snart tre år og fortsatt er det usikkert hvem som kommer til å sitte med makta etter at valgresultatene er klare og de endelige alliansene er sementert. Valget har vist at okkupasjon ikke er en sak, at politikk handler om personer og at dette i stor grad er en folkeavstemming om Netanyahu.

En overraskelse er at det islamistiske arabiske partiet Ra’am hinter om å kunne støtte begge sider avhengig av hva de får gjennomslag for. Dette har gitt partiet rollen som “kingmaker”. Ra’am har forutsetning at det ytre-høyre/rasistiske Tkuma ikke blir en del av en regjering de skal støtte og at “arabiske” interesser får gjennomslag. Dette er garantert noe Bibi vil ønske så lenge han kan sitte ved makta, men hans egen parti og allianse er delt i dette synet.