Bak pressekonferansens slør

Taliban er ved makta igjen og nå skal det læres fra tidligere feil slik at de ikke igjen møter isolasjon. Derfor er det viktig å skille mellom hva Taliban promoterer av propaganda og hva realiteten er på bakken. Det er stor vilje for å ta dem på ordet av strategiske årsaker – herunder legitimere tilbaketrekking – men det er grunn til å være skeptisk.

Tidligere President Daud Khan sa en gang at han var lykkeligst når han kunne tenne sine amerikanske sigaretter med sovjetiske fyrstikker. Det oppsummerer ikke alt, men det sier noe om pragmatisme som oppstår når en nasjon lenge har vært skvist mellom motstridende aktører.

Verre enn en forbrytelse er en tabbe

Teksten er også publisert hos Aftenposten.

Det største utenrikspolitiske feilgrepet President Obama tok var å ikke engasjere seg med militære midler mot regimet til Bashar Al-Assad. President Biden er allerede nå godt i gang med å legge føringer for sitt største utenrikspolitiske feilgrep, denne gangen i Afghanistan. Begge presidentene opererer etter forgjengernes avgjørelser, dermed har de latt seg låse av skrekkeksemplet i Irak (Bush), eller åpning av dialog med Taliban (Trump).

Disse feilgrep sitter ikke på forgjengerne, men på dem selv. Obama kunne gjort ting annerledes med Syria, og Biden kan fortsatt ta eierskap til at amerikanerne har en spesiell forpliktelse ovenfor Kabul når det gjelder sikkerhet og stabilitet. Han er ikke bundet av Trump sin undertegning av tilbaketrekking, like mye som Trump var avhengig av Obama sin Iran-avtale.

Plikten til å bli bombet og retten til å slette historie

Den Israelsk-Palestinske konflikten starter ikke med rakettangrep fra Gazastripen, og den avsluttes ikke med midlertidige våpenhviler – den endrer seg ikke med ny Regjering i Tel-Aviv eller at palestinerne får holde sine valg etter femten år. Historieforløpet for konflikten vil for alltid være at folk fordrives fra sine hjem, være seg under Nakba i 1947, eller lignende prosesser i ettertid, eller det som nylig skjedde i Sheikh Jarrah, og i disse dager i Silwan hvor bulldosere er klare for å rasere hjemmet til 13 palestinske familier.

Palestinernes situasjon som et okkupert folk, et folk under fordrivelse og i en permanent eksil er ironisk nok minnet på samme måte som europeiske jøder minnet seg selv om for å organisere sionismen og tilbakevendingen. Journalist Peter Beinart drar denne ligningen og mener at reell fred vil komme når israelerne vil se at det som var driver for et jødisk folk å ha en egen stat, er den samme driver for palestinerne å ha et eget hjem. Den driveren, formidler Beinart, er ikke noe som kan tvinges vekk.