DET ER EN form for forsiktighet fra våre statsledere, nesten en flauhet, å i det hele tatt kunne si at en støtter en liberal verdensorden, dyrket frem av de rettigheter moderne demokratier gir.
Det er mange forklaringer – men det som er sikkert er at hybride form for demokratiske bevegelser har vokst frem – disse spiser rettsstaten, frihetene og rettighetene innenfra.
Artikkelen er også publisert hos Morgenbladet.
HVA HAR EN demonstrasjon foran Stortinget, Geert Wilders sin karikaturkonkurranse og den nye populistregjeringen i Pakistan til felles? Mye – blant annet den næring de henter fra hverandre og som blant annet manifesterer seg i debattene rundt ytringsfrihet og blasfemilover.
Dette er ikke nytt, dette fellesskapet blant identitære bevegelser – siden sommeren har debattene rundt no-platforming (nekte såkalt talerør til ekstreme krefter), avkolonisering av akademia (introdusere bredden av tanker og ideer på globalt plan) og rett til ytring løpt sine gang om hverandre – primært fordi disse henger tett sammen.
Nylig engasjert debatt rundt karikaturtegninger og forbud mot disse bør sees i sammenheng med disse – alle handler om ytring og forbud og alle er anført eller har en part som består av innskrenkende og regressive bevegelser som i sin natur er illiberale.
THERE ARE THINGS that are kosher to put under the loupe, to the degree that even hate filled rhetoric are allowed – but change the receiver of this and it becomes blasphemous to even think that thought.
Pakistan has since the fall of its last dictator a decade ago experienced great many firsts in terms of democratic continuity – be it the fulfillment of parliamentary periods, transitions from one elected to another one – and at present the third parliament democratically elected, a feat never before seen in the country.
Yet the remnants of General Musharraf and his comrades reign are still infested into institutions – still the country is a young democracy – and still there is a visible imbalance between the will of the people (Democratic institutions) and the self-styled guardians of the Republic (Army leadership).
