Kunsten å temme en bjørn

FORHANDLINGER HAR VÆRT en prioritet siden før dag 1. siden før invasjonen og underveis invasjonen, selv til den dag idag. Å si at man velger forhandlinger for fred fremfor våpenleveranser er å skape inntrykk av at sistnevnte er å ønske krigføring, og førstnevnte fred. Det er langt fra sannheten, og i beste fall, etter snart ett år med konvensjonell krig, villedning.

Våpenleveranser og militær støtte til det ukrainske forsvaret og motstandskamp er med på å styrke prospektene til fred. Å ikke gi slik støtte er i realiteten en garantist for okkupasjon, brudd på folkerett og folkemord. Vi har sett troverdige tegn på folkemord i allerede russisk-okkuperte områder, og vi ville sett dette i stor-skala hadde russerne fått tatt hele landet.

Fra landsfader til stefar

I ÅR SKAL den Tyrkiske staten markere sitt århundre som Republikk. En farvel for et århundre siden til et gammelt regime som ble regressiv og destruktiv. Erdogan ønsker å sitte som overhode for å markere nettopp denne begivenheten, og bli hyllet som en ny landsfader, en som har innskrenket rettigheter og kjørt økonomien i grøfta med velvillig støtte fra nærmere halvparten av landets befolkning.

Men det er jo nettopp det som er så spesielt med slike sterke menn. De bekler seg teflon når de først har funnet en skare støtte i befolkningen. Han startet sin karriere ved å være selverklært forkjemper for de tradisjonelle og konservative – han er der nå at han ønsker dette synet implementert på hele landet, og hvor de tradisjonelle og konservative støtter ham uavhengig av hva hans agenda er i disse dager.

Triangle of sadness

TALIBAN DID EXACTLY what was expected of them to do when they came to power, they re-introduced their brutal totalitarian state and have banned half its population from visibility by banning work and education for women. The veil they were hiding under was mere a tool in order for the US retreat to happen with some sort of legitimacy.

Whatever D.C. or Islamabad told the press about the ‘dialogue’ process in Doha was a façade, Taliban did never change, in fact they turned more violent and bolder.

Taliban’s voice among all Afghan interests has been marked by blood, their investment was the blood of civilians, while others had to invest in elections and development. It’s hard to compete with this. A bloody machine in the guise of faith, which kills in order to stay relevant while others had to meet up at the fight with mere words.