Bønnerop om kulturarven

VI MÅ BEVARE vår kristne kulturarv hører vi vel vitende om at en slik selvfølgelighet er det få som kan være uenige i. Vi hører også at Norge og Europa må fremelske den judeokristne arven og dyrke de seire som gjenspeiler denne identiteten.

Med andre ord er det en bekymring om at noe vi kan knytte en identitet og fellesskap rundt er under trussel og at vi må ha tiltak for å takle denne trusselen. Denne trusselen er i enkelte tilfeller muslimer – som jøder var før dem – men jøder er nå kosher, muslimer er enda ikke halal.

Advertisements

Retten til ytring og plikten til toleranse

YTRINGSFRIHETEN ER IKKE bare blitt grundig diskutert de siste tiårene, men har også vært gjenstand for konstante angrep, alt fra «vern mot krenkelse» til terroranslag. Men i debatten er det lagt lite vekt på forholdet mellom hatytringer og retten til å ytre disse, og mer på vern mot krenkelser, kritikk eller at retten gir talerett.

Antisemittismen synes å være en fellesnevner når ytterpunkter prøver å forklare politisk utvikling. Jødehatet er ikke reservert den ytre høyresiden, det er også å finne blant ytre venstrestrømninger, blant anti-globalister og også blant segmenter av europeiske muslimer. Det er et hat som gjerne kan ha ulik forklaring, men samme resultat.

Hverken hauk eller due

Teksten er også publisert hos Dagsavisen.

DET FINNES ET alternativ mellom det å være for bombing av et brutalt regime og det å stå på sidelinjen og ønske gode tanker til sivile. Flere forslag har vært foreslått siden Syria-protestene først kom opp i 2011 med all den utvikling som siden har utspilt seg.

Debatten i forkant og etterkant av siste runde med kjemiske angrep og tilhørende svar fra USA, Frankrike og Storbritannia vitner imidlertid om noe helt annet. Det eksisterer hverken noen konkrete grep for å få en slutt på konflikten, og heller ingen vilje utenom å repetere at diplomati og FN-sporet må respekteres.