Jeg er ingen tilhenger av hellige kuer og ingen er uerstattelig når det gjelder verv i partisammenheng. Det er heller ikke Jonas Gahr Støre. Men jeg stiller meg undrende til denne tidvise tradisjonen med å gå etter Støre’s hode som årsaksforklaring på alt som er ondt med partiet mitt.
Jonas kan erstattes, men det bør ikke skje nå, og ikke som det ønskes av enkelte kretser internt i partiet og høs søsterpartiene på vår venstre side.
La meg forklare det grundig i en punktvis form:
– Hvor lenge en partileder har sittet er ikke utslagsgivende. Se på Erna!
– Støre har kun hatt fullstendig ansvar for 2021 valget, 2013 var som ny partileder og på tampen av to perioder med Jens, 2017 veit vi at ansvaret var veldig fragmentert i trioen Jonas, Hadia og Trond. Feilen til Jonas var å i det hele tatt ikke styre med en sterkere hånd.
– 2021 var hans første reelle forsøk som partileder, ut av stormen og inn til makta. Dumt at skillsa ikke holdt til å få Sv inn, men det kan godt tenkes at Sp muligens flørtet med ideen å bli verdsatt mer på borgerlig side. 2025 vil derfor være det som burde være utslagsgivende for Jonas sin del.
– Så vil noen si at vi må redde det som reddes kan, men det er ingen garanti å vokse, eller synke om et nytt hode kommer inn. Husk at blant noen av alternativene så finnes det noen som ønsker et snevrere Ap, som har en eller annen ide om en radikal fortid og at den vil gi 40%-ern. Slik er ikke realiteten, og heller ikke historien. For et slikt parti bør en stemme rett og slett mer til venstre, og valgresultatet viser at det slett ikke er en vinneroppskrift.
– Jeg tror det finnes en ny leder i Raymond Johansen. Men jeg tror vi må ha en kontrollert landing istedenfor en opprivende kamp to år før Stortingsvalget.
– Primært fordi å ha en splittet partileder og statsminister har utfordringer idag som tidligere duo-er ikke hadde. Det er heller ikke sunt jf. Jagland-Stoltenberg konflikten.
– Alternativt å hente inn en ny leder som også blir Statsminister midt i perioden er svært så risikofylt og kan utløse noen prosesser som medfører alenegang og i verste fall at det ikke finnes nok tillit til et rødgrønt prosjekt i 2025.
– Det vises til at habilitetssakene og pendlerboligene og metoo viser at Støre ikke er en stødig leder, at det viser hvor elitistisk og fjernt fra realiteten han er. Det forklarer ikke hvordan Erna klarer å hente inn så mye stemmer når hennes parti lider av tilnærmet samme tingen. Er ikke hun Jern-Erna – skulle hun ikke hatt kontroll på mannen sin?
– Det vises også til at han er rik, ikke har nok træler og ikke virker som en ‘arbeider’. Dette er farlig retorikk etter min mening. Vi skal favne bredt, og vi skal finne sosialdemokrater, ikke posører. Vi skal ha sosialdemokrater som velgere, tillitsvalgte og partiledere. Denne tanken om at han ikke er legitim kan vi overlate til Manifest og Co.
Så vil det ikke være trist for meg om Jonas likevel må forlate partiledelsen. Jeg synes han er en dyktig kar, men har mangler på enkelte områder som ødelegger litt for disiplinen. Jonas er dessverre altfor kompromissvillig til å skape disiplin, og han er ikke kynisk nok til å mistenke dem som utnytter ham. Han trenger noen muskler rundt seg, og jeg veit om en Street smart kar fra Oslo som oppfyller en slik rolle.
Og med det tenker jeg at hva 2025 viser bør være avgjørende for om Jonas skal gå av. Valgnatten 11 september det år er Jonas sin siste tale hvis flertall ikke er sikret. Før det, og vi inviterer mer selvforskyldte kriser i partiet.
Sammenligne gjerne den politikken regjeringen har fått realisert og fortell gjerne om den ikke er sosialdemokratisk nok. Ville den vært annerledes hvis partilederen het noe annet? Jeg tror ikke det – men jeg veit at hadde det vært en posør som mente å være redningen for partiet og skulle etterligne Gerhardsen, så hadde ikke partiet hatt makt engang for å realisere denne politikken.
Så tenk gjerne gjennom hva man inviterer – ikke-medlemmer har selvfølgelig sine meninger og også ønsker, men de prosjekterer sine idealer – vi kan ikke miste visjonen på hvordan sosialdemokratiets politiske løsninger kan realiseres, de skjer gjennom å finne flertall og danne Regjering.
Baghi 