Qunfayakoon

Archive for the ‘Economy’ Category

Det europeiske solidariske fellesskap/EU

In Economy on 14. May 2010 at 23:53

Nei til EU har i disse krisetider god oppslutning på meningsmålinger. Denne plutselige økningen kom ikke som følge av finanskrisens formelle start høsten 2008, men ved nyhetene i desember 2009 om at Hellas sin gjeld var blitt nedgradert til såkalt søppelgjeld noe som fikk opp øynene for samme symptomer for andre EU land.

Hellas har enorme velferdskostnader som har siden 70 tallet ført til at landet er i konstant underskudd. Med økt turisme og investeringer ble Hellas det landet i Europa i det nye årtusenet som hadde høyest vekst. Så sprakk boligboblene i Japan og USA etterfulgt av bankkrisen noe som utløste finanskrisen som vi alle opplever i dag. Hellas mistet så mye som 15 % av sitt inntektsgrunnlag som følge av tapt turisme og shippingnæring. Med et allerede eksisterende underskudd og et redusert inntektsgrunnlag fra utlandet havnet landet med en gjeld som det plutselig ikke kunne betjene.

Underskuddet ble holdt skjult fra den Europeiske unionen ved kreativ bokføring hvor store kostnadsposter som helse og forsvaret ble nedjustert slik at regnskapet viste et mindre underskudd i henhold til kravene for EU land og hvor balansen viste en redusert størrelse på gjeld i forhold til det reelle som oversteg EU standard. Goldman Sachs var blant bankene som holdt transaksjoner på nedbetaling av gresk gjeld skjult slik at den reelle størrelsen ikke var kjent. EU ble dermed tatt på sengen og enda verre ble det når andelen EU land med underskudd og gjeld som overskrider fastsatte grenser ble flere enn land som faktisk var innenfor kravene for en forsvarlig drift av en nasjons økonomi.

Det internasjonale pengefondet (IMF), eurosonen og den et år gamle greske regjeringen ble enige om en redningspakke på 100 milliarder euro i løpet av 2010 med forutsetning om betydelige offentlige kutt i velferd samt økning i skatter. Videre gikk den europeiske pengeunionen (EMU) enda lenger hvor det blir lånt bort 110 milliarder euro for en periode på 3 år (2010-2012) for å dekke budsjettunderskudd. Finansministre i EU land gikk inn for en redningspakke for å stimulere europeisk økonomi pålydende 1 trillion dollar for å motvirke at såkalte PIIGS land (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania) ikke skader det europeiske samarbeidet. Solidaritetsfølelsen har omsider tvunget eurosonen sammen om å finne en løsning, ikke et sekund for sent. Det viser seg at Portugal og Spania kan med en effektiv hestekur klare å komme seg ut av krisen, mens Italia med en stor gjeld i prosent av BNP har et relativt lite underskudd og reduserer risikoen for verdifall på euroen. Med økonomisk store land som Italia og Spania sikret via et europeisk fond og innsparinger vil smøringen av den europeiske økonomien bli enklere.

Det er derfor svært underlig at EU skeptikere i Europa benytter den europeiske gjeldskrisen for å argumentere mot unionen og euroen. Hva som i første omgang utløste gresk finanskrise var at landet ikke fulgte regelverk fastsatt nettopp av eurosonen. Hellas utgjør (utgjorde) 2 % av den europeiske økonomien. En utmelding fra det europeiske fellesskapet og en devaluering av Drakmen (gresk valuta før Euro) vil skade i største grad Hellas og dets leverandørland av råvarer til industrien, i hovedsak U-land. Hva som ville skadet eurosamarbeidet ville vært et liknende tilfelle i de større økonomiene. Det er derfor en fordel for land som Hellas at de er medlem av EU. Og det er en fordel for andre EU land å kunne stabilisere økonomien i Europas hjørner for å sikre en felles vekst som er til gunst for alle.

Kutt i lønninger, frys i lønnsforhandlinger, kutt i velferd og økning av skatter har kostet ledere i Europa misnøye fra velgerne. Partiene i den tyske regjeringskoalisjonen har nettopp betydelige antall representanter til nasjonalforsamlingen som følge av landets krisehjelp til Hellas. Den sosialdemokratiske regjeringen i Hellas ble brått upopulær etter å ha tatt over makten fra den enda mer upopulære høyreregjeringen da den lanserte planer om velferdskutt for å dekke underskudd. Spania og Portugals sosialdemokratiske regjeringer vil også miste velgernes tillit fremover som følge av deres planer om drastiske kutt for å dekke budsjettunderskuddet. I Storbritannia måtte Gordon Browns regjeringsparti lide et valgnederlag blant annet som følge av den økonomiske krisen og dets følger for landet. Den nye Cameron regjeringen (Conservative-Lib.Dem koalisjonen) går inn for innsparinger og starter med et 5 % kutt i kabinettets lønninger. Enda viktigere er det å observere den skjøre politiske situasjonen i Belgia hvor landet nesten er i oppløsning og hvor motstanden mot samhold innad i landet er større enn motstanden mot EU.

Som følge av at regjeringer, uansett partitilhørighet reduseres i størrelse øker radikale partier spesielt på den høyre aksen i Europa. Det høyreradikale partiet British National Party (BNP) fikk en halv million stemmer, en økning på 300.000 stemmer siden sist valg. Partiet står imidlertid ikke med noen mandater i nasjonalforsamlingen. Dette er ikke tilfellet i Ungarn hvor det konservative partiet blir utfordret av en sterkere fascistisk gruppering som vokser i styrke både i antall mandater og medlemmer. Individualismen og egoismen står fremst i krisetidene og skeptikerne i EU ønsker å skille seg ut eller holde seg vekk fra samarbeidet. Som følge av dette vokser EU skeptiske partier og organisasjoner som for eksempel ved siste måling i Norge.

Emiratet Dubai fikk redningspakke av emiratet Abu Dhabi. Sammen utgjør de 2 av 7 emirater i de Forente Arabiske Emiratene. Uten denne foreningen, ville Dubai dratt med seg flere europeiske og amerikanske storbanker med i sitt konkursbo. Uten EU ville Hellas åpnet et Pandoras boks som ville sluke et europeisk land etter den andre. Norge ville ikke sluppet unna. Det ligger definitivt noe i et samhold som gjør individet sterkere.

Olje, Norge og verden

In Economy on 17. April 2010 at 20:08

Forskerne har siden 60 tallet skrevet mer og mer om temaet ”peak oil”. Det vil si toppunktet for oljeproduksjon i verden. Denne termen ble enda mer aktuell når oljeprisen steg til 140 Dollar fatet månedene før Lehman Borthers gikk konkurs. Hva dette indikerer er simpelthen at oljen vil i nærmeste fremtid bli en mangelvare, men også et livsnødvendig gode som er selve forutsetningen for økonomisk vekst.

BRIK landene som omfatter Brasil, Russland, India og Kina er i en økonomisk oppvekst som de slettes ikke ønsker å stoppe på grunn av krav fra den øvrige verden om CO2 kutt. Med Kina som de siste årene nærmer seg USA sitt nivå av oljeimport (ca 1 millioner fat per dag) fra Saudi Arabia og med Indias gedigne økonomiske suksess er det ingen foreløpige signaler om å dempe opp forbruket slik at klimamålene fra COP15 nås. I dag konsumeres det ca 88 millioner fat om dagen på verdensbasis, oljen kommer fortsatt til å omsettes og den kommer til å bli dyr.

Det er derfor svært uheldig, at Norge står igjen med sine reserver og lar være å bli en del av den siste fasen for oljenæringen. Sentral Europas etterspørsel etter energi har gjort land som Polen, Ukraina og Tyskland avhengige av Gass og Olje fra Russland. Når det nå forurenses mer per fat av utvinnet råolje i Russland sammenliknet med Norge er det ingen tvil om hva som lønner seg for miljøet.

Oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i feltene Nordland V, VI og VII samt Troms II har vært et kontroversielt tema innad i den rødgrønne regjeringskoalisjonen. Med småpartiene Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti samt et mindretall i Arbeiderpartiet er det samlet en tilnærmet like my motstand som det er støtte for oljeutvinning eller. Argumentene for og imot er imidlertid til tider veldig uklare dette siden vi ikke har noen konsekvensutredning. Utredningen har imidlertid støtte fra flertallet i Stortinget.

Med den etterspørselen verden har for energi vil oljen fortsatt utvinnes og det vil bli mindre terskel for å lete etter olje i polområdene som de neste tiårene vil bli enklere for lete og utvinningsaktivitet. Med en oljepris som ikke vil reduseres vil eksportørene, transportørene (transit stater og shipping industrien) og oljeselskapene sitte med gode profitter. Skal Norge da la være og engang foreta en konsekvensutredning når slike oljeinntekter vil øke antall kroner staten kan hente innenfor handlingsregelen? Med økende offentlige kostnader til helse og velferd fremover vil det være kniving mellom departementene om andeler fra potten, det vil da være veldig heldig for forskerne at økte oljeinntekter gir et større grunnlag for handlingsregelen slik at forskning på alternativ energi intensiveres og prioriteres.

Det er også verdt å tenke på de store politiske konsekvensene av en vedvarende økende oljepris fremover. Utviklingsland som har vist til god økonomiske vekst gjennom 90 tallet og det siste tiåret vil slite med å ha råd til dyrere olje for sitt konsum. Vi har allerede nå vært vitne til flere uroligheter i land i Sør-Amerika, Afrika og Sør-Asia hvor høye oljepriser har lammet transportindustrien. I tillegg hemmer mangel på energi til strøm av industri og næringsbygg den økonomiske stabiliteten som er svært vanskelig å opprettholde. Under slike forhold blir ofte radikale og revolusjonære grupperinger store nok til å velte regimer og regjeringer. Slike uroligheter kan også utløse borgerkriger som har store konsekvenser for humanitære forhold og miljøet.

Hva Norge kan bidra til med her er å eksportere sin ekspertise innen utvinning som gjør det mindre forurensende samt å bidra til med å holde oljeprisen noenlunde lavere enn hva prognosene er slik at vi får tid og midler til alternative energikilder som kan anvendes globalt. Det eneste alternativet i dag er atomkraftverk som de siste årene har blitt svært ettertraktet blant land med relevant teknologi. Bioenergi utvinnes på sin side fra mat og skal i magen, ikke i tanken.

Videre er all informasjon god informasjon. En konsekvensutredning vil gi fakta for begge partene i debatten til å komme med argumenter. Utredningen vil basere seg på Oljedirektoratets rapport som nedskriver anslag på reservene, hvilket blokker som har mest reserver samt risikoen for fiskebestanden i området. Videre vil den ta hensyn til ny informasjon fra andre aktører som oljeselskapene og miljøvernorganisasjonene. I tillegg til å gi konkrete tall på hvor mye penger det er å hente og tape ved eventuell oljevirksomhet i området. Vi vil vente på denne utredningen.