Qunfayakoon

Helter eller skurker

In Middle East on 24. October 2018 at 14:19

DET ER EN form for forsiktighet fra våre statsledere, nesten en flauhet, å i det hele tatt kunne si at en støtter en liberal verdensorden, dyrket frem av de rettigheter moderne demokratier gir.

Khashoggi2310

Det er mange forklaringer – men det som er sikkert er at hybride form for demokratiske bevegelser har vokst frem – disse spiser rettsstaten, frihetene og rettighetene innenfra.

En slik prosess har vi vitnet i Tyrkia, som viste en enorm reformvilje, solide økonomiske resultater og en dynamisk politisk utvikling – for dermed å manifestere en utvikling mot det autoritære, en personkult rundt Erodgan, tilbakestreverske politiske løsninger i møte med svake økonomiske utsikter og forringelse av rettigheter, sikkerhetsnett og meritokrati.

Det var mange som advarte mot denne utviklingen – det var enda flere som lo av advarslene, Erdogans AKP er ikke annet enn en muslimsk variant av Merkels CDU fikk vi høre. Mange ville tro på det, spesielt fordi samtidig sa ytre-høyre at nettopp dette er beviset på at islam og demokrati ikke er forenelig.

Den samme utviklingen i Polen og Ungarn er imidlertid ikke bekymringsverdig for det europeiske ytre-høyre. Fra å kjempe for ytringsfriheten, eller likestilling mellom kjønn, så lenge muslimer eller islam er involvert, støtter denne formen for regressiv populisme, regimer som svekker ytringsfriheten og jobber imot likestilling mellom kjønn.

Ungarn under Orban’s Fidesz dyrker en antisemittisme som går etter organisasjoner som nettopp påpeker svekkelse av demokratiske institusjoner og friheter. Det er dette regimet blant annet Hege Storhaug og Christian Tybring-Gjedde glorifiserer.

Polen og relativt sett Ungarn opplevde ingen store konsekvenser av finanskrisen, tvert imot, Polen var av de få land som opplevde vekst – heller ikke var det særlig trykk av flyktninger til disse land, men det var disse momentene som likevel ble levert som trusler mot landets overlevelse. Det var løgnen om migranten som mobiliserte for Orban og Kaczynski.

Når så disse usannheter blir utprøvd og utfordret av pressen blir sistnevnte en fiende av nasjonens overlevelse. Mens media i disse land blir overtatt og blir Regjeringens talerør, og mens Trump kaller det frie media som fienden til det amerikanske folk – blir journalister i andre autoritære regimer regelrett drept. Drapet på journalisten og aktivisten Jamal Khashoggi er seneste eksempel på dette.

Tyrkia, landet som topper listene over fengslede journalister, men som huser dissidenter fra enda mer autoritære regimer, mister selv aktivister og journalister som sitter på europeisk og amerikansk jord for å fortsette sitt arbeid i trygghet.

Vi har allerede notert at Russland uten skrupler går etter dissidenter og regimekritikere i europeiske hovedsteder – vi noterer at journalister ikke bare lever med konstante trusler, men også møter organiserte kampanjer fra regimer som misliker deres reportasjer. Det hjelper lite når mannen som sitter i det hvite hus er på lag med nettopp de som angriper sannhetskriterier og kvalitetsjournalistikk.

I møte med denne form for angrep på fri presse er det viktig å vise en prinsipiell støtte til ikke bare etablert media, men også sannhetskriterium som disse opererer etter – allerede i dagene etter mordet på Khashoggi jobbet Saudi orkestrert propaganda å skape inntrykk av at journalisten ble drept utenfor konsulatet.

Ironisk nok er det løgnen som gir næring til disse illiberale og nasjonalistiske bevegelsene. Trump brukte konspirasjonsteorien om Obama’s fødselsattest for å gjøre seg relevant. Orban bruker fortsatt narrativet om at Soros konspirerer om å ødelegge nasjonen gjennom promotering av migrasjon. Sistnevnte konspirasjonsteori har blitt global og brukes hyppig av ytre-høyre, selv i Norge.

Men konsekvensene er lite omtalt. Partier som Fidesz, Lov og Rettferdighetspartiet eller det østeriske FPÖ, tolerer gjerne motstandere på den politiske skalaen, som Erdogan lenge gjorde, men de bruker enhver mulighet for å redusere motpartens mulighet til å fungere som en politisk motpart.

I Ungarn og Polen har kameraderi erstattet meritokrati hvor nære venner og allierte blir plassert i strategiske posisjoner innen mediebransjen og næringslivet – det er slike bevegelser nødt til å gjøre, når lojalitet er primære kvalitet, så svekkes merittene i samme prosess.

Når en kritiserer selve konseptet kvalitetsjournalistikk, og mistror deres nøytralitet, er det ironisk at en samtidig opererer med propagandakanaler for å fremme løgn og spinn. Dette er ikke ukjent i Norge hvor NRK lenge ble kalt Arbeiderpartiets talerør av ikke minst FrP.

Formålet til disse illiberale bevegelser er å skape konflikt som mobiliserer, og det skjer gjennom løgner som skaper nye konfliktlinjer for en ny generasjon som ikke husker konfliktlinjer fra fortiden.

Alternativer til kvalitetsjournalistikk eller det liberale demokratiet er med på å dyrke nepotisme, korrupsjon og svekker de rettighetene som sikrer oss nettopp å kritisere våre demokratier eller medier.

Khashoggi så en oppvåkning rundt demokratiske rettigheter hos den jevne araber på tvers av nasjonale grenser. Det var denne våren, som ble slått hardt ned på, som medførte at aktivister som den norgesbaserte Iyad El-Baghdadi måtte forlate Midtøsten, og at Jamal Khashoggi måtte forlate sitt hjemland. Det er et sterkt behov for frie rom for å formidle frihetens budskap til en befolkning som får servert regimetro propaganda og sensur.

Den arabiske våren var en rettighetsbasert, uorganisert og mangfoldig spontan bevegelse som viste delvis suksess, men som i store deler av Midtøsten medførte brutale kontrarevolusjoner anført av diktatorer og monarker. Syria krigen er det mest alvorlige eksempelet, Saudi-monarkiets støtte til brutalitetene i Egypt og Bahrain samt bombardering av Jemen et annet.

Drapet på Jamal Khashoggi er et ferskt eksempel på denne regressive bevegelsens krampetrekninger – og mens de desperat prøver å kontrollere massene, må vi prøve å støtte nettopp massene.

For å redde ansikt tvang kronprinsen familien til Khashoggi til å opptre foran kamera mens de kondolerte for mordet på Jamal. Slikt selger muligens for et publikum som på forhånd har bestemt seg for å støtte et slikt lederskap, men for den jevne saudier, araber og verdensborger, fremstår bildet som et solid eksempel på den sinne som koker i møte med en brutal absolutt autokrat.

Ikke minst trenger aktivister og journalister støtte for å spre sine budskap, dette var noe Radio Free Europe kunne sikre til befolkningen som levde under Sovjet-regimet, dette er noe araberne som lever under autoritære regimer trenger for å kunne orientere seg om sine rettigheter.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: