Qunfayakoon

Selektiv medmenneskelighet

In Religion and philosophy on 25. May 2015 at 01:05

Innlegget er også publisert hos Minareten.

Det er ikke til å unngå å vemmes over bilder og videoer som blir distribuert av terrorstaten som identifiserer seg som Islamsk Stat/IS. Ytterst få av oss ville følt noe annet ved å se andre mennesker lide en skjebne som vi ikke ville tillatt oss selv.

Det er en stadig tilbakevennende debatt hver gang slike grusomheter blir kjent for oss. Om det er lurt å publisere og dele slike bilder eller om man heller burde boikotte IS. Disse avveiningene er vanskelige selv for profesjonelle redaksjoner, og minimalt regulert på sosiale medier.

Vi må huske ofrene for dem de var er noe som ofte kommuniseres. Men vi må også vite hvilken skjebne de led. Vi leser oss opp på den systematiske brutaliteten til Nazi-regimet, men muligens slår et bilde av en utsultet jødisk guttunge i ghettoen et større slag for bevisstheten enn sterile bunker med rapporter.

1012882_10153697640080062_269681845_n

Hvorfor er det forskjell i reaksjonsmønster når bilder/video fremvises direkte av den overgripende part kontra dokumentasjon som gis av journalister og aktivister? Hva er konsekvens av dette?

Bevis

Alle tenker vel ikke slikt, minst av alt menneskerettighetsaktivister og krigsjournalister. De ser, leser og hører om brutaliteter som en skulle trodd gjorde dem immune.

Bevisstgjøring krever handling. IS sin beleiring av Kobani er et eksempel hvor vi daglig ble oppmerksomme på den hjelp opposisjonen trengte. Assad-regimets anvendelse av kjemiske våpen er et annet eksempel. Sistnevnte presset mange regjeringer før disse til slutt trakk seg tilbake.

Men det er viktig å påpeke noe sentralt her.  Ting blir ikke mindre kritiske fordi en ikke hører om dem, eller fordi video eller bildebevis ikke foreligger. Dette er nødvendig nettopp fordi vår oppmerksomhet kan gi politiske føringer som har effekt på den sikkerhetsmessige utfordringen andre steder i verden.

Barbariet

I den syriske konflikten og som følge av trefninger mellom Al-Qaida affilierte Jabhat al-Nusra og IS ble et gammelt skille mellom disse to bekreftet. Media rapporterte at IS er brutale selv for Al-Qaida å være. Det måtte stemme siden Al-Qaida’s ledelse selv mente det.

Men stemmer dette?

Vi stoler på informasjon som media deler med oss av IS sine brutaliteter fordi IS selv skryter av disse. Imidlertid er mye av den bestialiteten som IS utfører, noe som er blitt praktisert av Al-Qaida, Taliban, Lord’s Resistance Army, under borgerkrigen i Rwanda, i den nåværende borgerkrigen i Sentralafrikanske republikk og ikke minst av Assad-regimet selv – selvfølgelig bak linsen og utenfor våre synsfelt. Vi blir servert noen tall, og med tiden er disse relativt lett fordøyd etter å ha uttalt bønnen ‘aldri igjen’.

Forskjellen er at disse andre aktørene i ulik grad har forsøkt å skjule de handlinger som har svekket det de tror er deres legitime sak. For eksempel bedrev Taliban med systematiske massakre mot den hovedsakelige sjia muslimske etniske Hazara grupperingen på 90-tallet. Menneskerettighetsaktivister har dokumentert dette inngående, men bildebevis og sosiale medier var ikke der og dermed ble vi ikke sinte og sjokkerte. Afghanistan ble relevant først da Al-Qaida kapret fly og massakrerte tre tusen sivile i USA.

Dokumentasjon

Assad-regimet dokumenterer selv sin systematiske tortur og drap på opposisjonelle og sivile og som er blitt grundig gjennomgått av Professorene Nice og Crane. At disse ikke har blitt delt like ofte i mediene fordi sensasjonelle videobevis ikke foreligger gjør ikke saken mindre relevant eller kritisk – her har rapporten, på tross av bildebevis, skapt forholdsvis svakere reaksjoner enn det IS klarer med sine brutaliteter.

Hva som er konsekvens er at Assad blir fremstilt som den moderate alternativ. Eller at sjia jihadismen slipper det kritiske fokuset. For ikke å glemme brudd på menneskerettigheter blant kurdiske grupperinger, eller den generelle syriske opposisjonelle grupperingens gjøremål når det kommer til Alawi muslimer.

I tillegg kompliseres bilde ytterligere med nyhetskilder og politikere som har ideologiske bundne mål, spesielt gjelder dette den anti-amerikanske venstrepopulismen og anti-moderne konservatismen. Førstnevnte finner seg ofte i det gode selskap hvor Venezuela’s lederskap og Assad’s tilsynelatende sekularisme blir hyllet. Anti-modernistene ser utfordringer mot sitt fellesskap fra andre fellesskap oppkonstruert etter samme parameter.

Summen blir at når uavhengig media og menneskerettighetsorganisasjoner er bevisførende for brudd på menneskerettigheter, og når det foreligger et distansert forhold til en konflikt, i tillegg til et ideologisk narrativ som forkludrer realitetene så resulterer en i nettopp ideologisk krigføring, snarere enn å løse selve konflikten.

Ergrelser

Terrororganisasjoner er ikke umenneskelige, deres brutalitet er en del av menneskets stygge sider. Deres opprinnelige ergrelse er i grunn rimelig. En kamp mot urett er ikke feil, men det er måten denne ergrelsen adresseres på, for så å ende opp som den part som selv utfører urett.

I Nigeria startet en lokal ergrelse mot den svake offentlige utdanningen som manglet finansiering og kvalitet til de lokale områdene. Resultatet ble noe helt annet – vi fikk Boko Haram som brukte denne lokale ergrelsen til å rekruttere og føre sitt definerte ideologiske mål.

Dannelsen av Taliban var politisk styrt, deres rekrutteringsgrunnlag ble imidlertid utført på bakgrunn av Pashtun-stammenes rivalisering. Spesielt gjaldt dette enkelte stammers ergrelse mot Durrani stammene som hersket. Uretten ble senere brukt til Talibans erklærte ideologiske mål som skulle fjerne ergrelsen, men som faktisk bidro til å skape en mye større urett for ganske mange fler.

Det er ingen unnskyldning at en legitim ergrelse skal føre folk til å støtte og unnskylde ekstremt voldelige bevegelser og regimer. Folk tar et aktivt valg, og i møte med kritikk av slike grupper velger apologeter bevisst å se bort fra brudd på menneskerettigheter.

For serbiske nasjonalister under Milosevic var det USA og vesten som stod bak en konspirasjon for å svekke stor-Serbia. For tyrkiske nasjonalister eller nåværende islamister er det en sammenblanding av jødisk lobby og vesten som står bak den kurdiske selvstyrekampen. For kurderne er delingen av deres områder et vestlig komplott i lag med araberne og tyrkerne. For ikke å glemme burmesisk buddhist-sentrert nasjonalisme som ideologisk og i praksis forfølger Rohingiya befolkningen.

Rettesnor

Adam Smith oppsummerte engang sine refleksjoner rundt empati. Han eksemplifiserte med at hvis en naturkatastrofe skulle inntreffe Kina, som medførte titusener døde så ville en som bor på avstand, ved mottak av nyheter, bli opprørt. Vedkommende ville reflektere rundt tragedien og lidelsen de mange har gått gjennom, men vedkommende ville fortsette med sine gjøremål og mot slutten av dagen gå til sin søvn. I motsatt fall, hvis vedkommende var dømt til å miste sin finger dagen etter, ville han mest sannsynlig mistet nattesøvnen.

At vi tenker på oss selv, eller vår nære krets er ikke nødvendigvis feil. Men at vi en aktivt er deltagende i å rettferdiggjøre brutaliteter fra den nære krets, samtidig som en fordømmer den eksterne krets er selektivt.

Fellesskap er flott for individet. Det gir en viss trygghet, et holdepunkt – men fellesskap skaper også segregering i gitte situasjoner, og grobunn for slik segregering, i en gitt konfliktfylt situasjon, skapes ved å gi gjenklang i det som kjennetegnes det ene fellesskap fra det andre.

Her er karismatiske ledere en viktig faktor, men også flokkmentaliteten hvor emosjoner settes i sving, og hva er vel den sterkeste måten å vekke emosjoner på, enn å gi mottaker av informasjon direkte syn inn i lidelsen til noen en føler fellesskap med?

En kommer ikke bort fra at slik medfølelse blir selektiv –da empatien kun er begrenset til den ene part en liker mest, eller misliker minst. Men er det medmenneskelighet å finne i en selektiv tilnærming til å yte medmenneskelighet? Rettesnoren er de universelle verdiene, som den absolutte fellesskap av menneskehet må innordne seg.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: