Qunfayakoon

Stedfortreder

In Religion and philosophy on 16. March 2015 at 13:32

Innlegget er først publisert hos Minareten

Kalif – et ord som ofte pryder nyhetsbildet når krig og vold skal rapporteres. Det selverklærte kalifatet ledet av Abu Bakr al-Baghdadi er den eneste årsaken til nettopp dette. Før denne erklæringen om dannelsen av et kalifat, hadde de fleste som kjente til begrepet innen allmennheten kun et underholdende forhold til dette – nærmere bestemt tegneserien Iznogoud – hvor hovedkarakteren helst vil være Kalif istedenfor kalifen.

Hvorfor er dette begrepet relevant når vi diskuterer islam i forhold til miljøvern? I det følgende vil du finne et ønske om å se på hvordan tro kan være en motivasjonsfaktor for å styrke og støtte vitenskapens bekymring for klimautviklingen på denne kloden.

sidi sayed mosque 1870

Naturen

Det er ikke, og bør ikke være slik at all vitenskap må gjennom teologiens filtre. Vitenskapens formål er å opplyse om realiteter gjennom faktum. Dette gjøres ved å innhente bevis, noe som hele tiden er i utvikling med tanke på ny metodikk for bevisinnhenting.

Klimaforskere danner en mening basert på disse bevisene. Politikere kan gjerne bruke disse meningene for å utforme politikk, og sosiale grupperinger kan bruke sine etiske og moralske leveregler for å bevisstgjøre allmenheten på nødvendigheten av dette. Derfor er sosiale fellesskap som trosfellesskap nødvendige i klimakampen.

Dette henger sammen med allmenndannelsen. Hvordan gjøre en vitenskap – en teori – til allmenn kunnskap, og dermed noe som arbeides for med de nødvendige grep? Klimavitenskapen er tettpakket med langsiktige perspektiv og temperatursvingninger – og det er flust av disse. Ulike rapporter snakker om ulike tidsperioder og ulike indikatorer – noe som blir uoversiktlig – ikke minst når motstanderne av at klimaspørsmålet får budsjettstøtte kommer med motargumenter som grunner i ideologien om en liten stat.

Slaveri ble forbudt i lov på et gitt tidspunkt, men overbevisningen var resultat av flere århundrer lang kamp på flere plan. Alt fra filosofer til teologer til aktivister og forfattere hadde en bit med i påvirkningen av allmennheten. På et tidspunkt ble det en samfunnsnorm at mennesker ikke kan eie andre mennesker og dermed konklusjon i loven. Det samme gjelder klimakampen hvor klimaendringer skaper de største flyktninggrupper, den største nød og den største ustabilitet.

Blant de argeste motstanderne av tiltak mot klimaendringer har du den kristenkonservative fløyen blant amerikanske konservative. Det teologiske perspektivet er at Gud er forvalter av jorden, og at mennesket ikke bør gripe inn. Det politiske argumentet imidlertid blir at endringene er en del av den naturlige syklus – den ideologiske motivasjon er at kamp mot klimaendringer vil kreve budsjettallokasjoner og muligens økt skattetrykk.

Det er ikke få debatter mellom forskerne og politiske representanter for denne velgergruppen som mener at Gud tar vare på kloden. Og dette er ikke et særskilt fenomen kun for enkelte kristenkonservative grupperinger.

Forvalteren

De siste tiårene har muslimske supranasjonale foreninger kommet med uttalelser vedrørende klimakampen på lik linje med kristenkonservative grupperinger. Begge argumenterer slående likt om menneskehetens rolle i forvaltning av planeten. Og nettopp her kommer begrepet Kalif inn.

For muslimer har dette begrepet eller institusjonen hele tiden vært under endring og tett knyttet opp mot kontroverser opp gjennom historien. Hvor det før var en oppfatning av at Kalifen er en enkeltperson og som skal lede det muslimske fellesskapet i henhold til budskapet om sannheten, ble det mot slutten av kolonitiden mer relevant å hevde at menneskeheten selv er kalifen – Guds stedfortreder eller forvalter på jord.

Hvordan denne endringen kom er en interessant diskusjon i seg selv. Men hva positivt bidrar denne nye tanken til klimakampen?

Istedenfor å legge ansvaret på en høyere makt, blir ansvaret for forvaltning av kloden, dens ressurser, dens tilstand og ønske om et bedre ettermæle for fremtidige generasjoner, lagt på mennesket selv. Dette bidrar til en langsiktig tenkning, hvor troen på livet etter døden ikke hemmer at en også må leve et liv på jord. Teologiens diskurs som følge av denne opplysningstiden innen muslimsk teologisk tenkning, tok dermed standpunkt til disse spørsmål.

Spesielt gjaldt det debatten om skjebnen og Guds vilje. Denne er fortsatt tilstedeværende og det er en flerfasettelig og ofte en abstrakt diskusjon. Da Banu Ummaya kapret til seg makten og var involvert i angrepet på Mekka, Medina og det skjebnesvangre slaget ved Karbala, ble det propagert at dette var Guds vilje- skjebnen – og ikke noe som kunne belastes datidens Kalif.

Selv i dag hvis en naturkatastrofe inntreffer, så vil en fra enkelte kretser høre at dette var Guds straff for syndig atferd. Være seg en kristen prest eller en muslimsk lærd – argumentasjonen er samme, at en får straff for at en ikke implementerer Guds lov.

Denne biten av skjebnedebatten har heldigvis ikke nådd den kritiske massen blant muslimske teologer når det gjelder miljøvern. Det er ikke til å legge skjul på at motstand mot modernitet er en av de store arenaene det konservative presteskapet engasjerer seg mest i, være seg hindunasjonalist eller islamist, men når det gjelder bevaring og forvaltning av jorda så er ikke motstanden like innbitt.

Administrasjonen

Ironisk nok er det blant islamister, evangeliske kristne og hindunasjonalister du også finner de sterke kreftene innen liberal økonomisk politikk. Noe som bidrar til å forringe naturressurser og gjøre markedet ekstremt konsumbasert og som naturlig nok er fundert i at omsetning må vokse og at ressursene er uendelige – de eneste begrensninger foreligger i statlige reguleringer. Der er lobbyen imot klimatiltak fra storkorporasjoner – likt som USA, men hvor lobbyen fra evangeliske kristne også er grunnet i at klimakampen anses å være som en del av en liberal agenda.

Rundt halvparten av amerikanerne tror at det foreligger bevis for at mennesket har påvirket økningen av den globale temperaturen – andelen blant kristne evangelikere er på 34 %, til sammenligning står andelen protestanter på 48 % og katolikker på 44 %. Imidlertid er det blant evangelikere to organisasjoner som mener at å redusere konsum og å investere i renere energi, er metoder for å ta seg av fattigdommen og tenke på fremtidige generasjoner. World Vision International og National Association of Evangelicals støtter denne tankegangen.

Den katolske paven har også ytret noe lignende tidlig i februar hvor han sa det uttrykkelig at å ta vare på Guds skapelse er en plikt, uavhengig av hva som forårsaker klimaendringer. Det er feil og en digresjon å sette kontrast mellom det å være “grønn” og det å være kristen ifølge Pave Francis.

Den saudiarabiske kjemikeren og geologen, Abdullah Omar Naseef, oppsummerer fint menneskets rolle som viseregent for Skaperen; For muslimen er menneskehetens rolle på jorden å være Kalif – viseregent eller stedfortreder av Allah. Vi er Allahs stedfortredere og agenter på Jorden. Vi er ikke mestere, den tilhører ikke oss til å kunne gjøre hva vi vil med den. Den tilhører Allah og han har delegert oss myndighet for dens sikkerhet.

Veien til sannhet

Sannheten – hvis den anses å være irreversibel og ufeilbar – vil på et eller annet tidspunkt risikere å bli det motsatte – usant. Hvis ikke kritikken slippes til, vil en hypotese ikke bli utprøvd eller kvalitetssikret. Kritikk av vitenskapen som mener at klimaendringer er menneskeskapte er i så måte nødvendig, fordi denne viten selv er fundert på å innhente bevis gjennom metodikk som er kritisk. Imidlertid er det forskjell på å være kritisk med vitenskapelig metode til grunn, og det å være kritisk for å beholde status quo. Sistnevnte er konformistisk.

Hvis mennesket er Guds stedfortreder på jord, innehar dette mennesket også visdom og kunnskap om hvordan en skal forvalte denne. Vitenskapen er den åpenbaring mennesket gjør av sin egen klokskap og som iverksettes gjennom å gjøre den allmenn og samfunnsetisk nødvendighet.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: