Qunfayakoon

Om land og konger Del I – Valgets kvaler

In Israel-Palestine on 26. December 2014 at 04:17

Israel er en realitet og vil forbli en realitet. Spørsmålet er heller hvilken type eksistens det ønsker å ha. Landet er på vei til et nytt valg på kort sikt, men på lengre sikt møter landet stor internasjonal motstand som følge av sin okkupasjon. Sosial ulikhet og økonomi ser ut til å oppta den innenrikspolitiske debatten blant opposisjonen, mens posisjonen ønsker å ha en valgkamp fokusert på sikkerhetspolitikken.

Hvilke kurs landet velger er usikkert, men hvem er det som kjemper om tronen i dette land? Enda viktigere, hva skjer på lang sikt og som israelerne må forholde seg til for å ikke svikte demokratiets idealer og friheter? Denne serien på to artikler tar for seg disse to temaene.

Valgets kvaler

Den nye Kong David, eller Bibi som han kalles er per i dag den nest lengstsittende Statsministeren i landet etter landsfaderen David Ben Gurion. Slutten på hans første periode ble ansett å være slutten på hans karriere, men han kom tilbake og har influert politikken mer enn noen annen leder i landet de siste tiårene. Likevel predikeres det at utlysning av nyvalg var en stor feilslutning av ham, og det er ikke mangler på politiske nekrologer i disse dager – likevel, man skal ikke undervurdere en mann som kan finne allianser overalt så lenge statsministerstolen skal sikres.

Gitt at det er vanskelig å predikere et valg, spesielt i et land i Midtøsten, kan det likevel være fornuftig å se på hva israelerne møter av alternativer når de går til urnene i midten av mars neste år. Det er i tradisjonell israelsk ånd stor aktivitet for å danne hurtige allianser, hvor nye frelsere dukker opp, hvor partier splittes, og hvor partier forenes. Det som er spesielle ved dette valget er at sperregrensen er økt fra magre 2% til 3,25% – til stor irritasjon fra de arabiske og jødisk-religiøse småpartiene.

Valget er ikke lenger alles kamp mot alle, eller det er jo det, men det er også alles kamp mot Netanyahu, og det vet hans parti Likud utmerket godt. Dets ledelse ønsker å lede en ny koalisjon, og det går ikke ifølge hans motstander Danny Danon hvis Bibi forbli lederen. Den kontroversielle Moshe Feiglin trakk seg fra racet for ledervervet, men har til gjengjeld signifikant innflytelse på enhver som ønsker å besitte denne. Feiglin’s ønske om å erklære landet en jødisk nasjonalstat har vært en agenda som Bibi hører godt etter.

Favoritten og lederen på enkelte målinger Gideon Sa’ar trakk seg tidlig fra racet. Netanyahu derimot møter motbør fra partiets Controller som mener at han har brukt partiets ressurser for å fremme eget kandidatur, dermed diskvalifisert fra kampen om ledervervet. Saken tas opp til retten, og utfallet er uvisst.

Hva som er sikkert er at det som sies i valgkampen ikke vil få innvirkning på alliansedanning senere. Hvis Bibi vinner ledervervet er han fortsatt populær nok til å kunne vær en statsministerkandidat – han må bare skru opp sjarmen, det vil si, i ekte Bibi stil snakke om trusselen utenifra. Vi vil se en valgkamp som snakker om trusselen fra Iran’s atomprogram og rakettene fra Gaza.

Dette kan ikke kontres av motblokken som ser emning i disse dager. Senter-venstre har fått et nytt yndet par som også dominerer målinger. Tzipi Livni’s Hatnuah er i allianse med Arbeiderpartiets Isaac Herzog. Sosialistiske Meretz er av enkelte analytikere ønsket å være en del av denne alliansen. Men her må det muligens til noe mer på kjøttvekten – Det ekstra kalles arabere.

Landets tre arabiske partier har gjennom de siste valg endt opp med like mange (få) representanter, hvor to av dem hadde endt opp med ingen representanter hvis den nye sperregrensen gjaldt ved siste valg. Så nød har lært den nakne araber å spinne allianser. Hadash, United Arab List og Balad er i samtaler, hvor mange kopper med te og kaffe det trengs er usikkert å si – araberen kan av og til enes over natten over fundamentale ting, men krangle i generasjoner over små detaljer.

Livni har imidlertid sett til venstre og funnet ut at hun vil være statsministerkandidaten. Men hva med det nye sentrum? Det er nye frelsere i byen, og de snakker om inflasjon, boliger og de sosiale forhold – med andre ord, de kort som er sterkest i møte med Likud. Fattigdom, ulikhet og den svake utdanningspolitikken er enhver utfordrers sterke kort – men stoler velgerne på en ny frelser, eller tar de sentrum-venstre mer seriøst?

Yair Lapid’s parti Yesh Atid har sluppet ut for luft. Bygget på den israelske occupy wall-street/arab-spring bevegelsen, men har senere vist seg å være kapitalistenes gode venn. Lapid ser ut til å vakle på målingene, i tillegg til å være for ny i opposisjon til å kunne riste vekk sin allianse med Bibi. Videre møter Lapid den nye frelseren, avhopperen fra Likud, leder av Kulanu og tidligere minister for sosial- og velferdspolitikk Moshe Kahlon.

20110806-kysxgi87dcrx47hn8r8t85dts7

Så Livni ser til venstre, men hun ser også til høyre og hun finner Kahlon som vil sitte i førersetet av en koalisjon. I tillegg har Yisrael Beiteinu’s leder Avigdor Lieberman funnet sentrum-venstre drakten sin for anledningen. Lieberman snakker om en løsning på konflikten med Palestinerne med en plan som er umulig å akseptere for det okkuperte folk, men som finner gjenklang i befolkningen.

Kahlon ser ingen problemer, han vil lede koalisjonen, og dermed styrke sin posisjon i møte med Livni-Herzog koalisjonen – og mislykkes det er det alltid en mulighet med Likud og det ytre høyre.

Og mens det ytre høyre nevnes – det mørkeste høyre i israels historie – så bør ikke Naftali Bennet’s HaBayit HaYehudi gå i glemmeboken. Mannen er ikke statsministerkandidat, men han er høyresidens kjøttvekt på skålen, og kan tippe over vekta så lenge Livni-Herzog paret ikke klarer å se godt nok i sentrum og blant de arabiske partiene.

Sperregrensen er en skremsel for disse småpartiene, og er nå enda mer relevant for de jødisk-religiøse partiene. Shas er i åpen splitt hvor den bortkomne sønn Aryeh Deri er i lederposisjon med støtte fra datteren av den nå avdøde spirituelle lederen Ovadia Yosef. Utbryteren Eli Yishai lover med sin nye parti å stjele Shas sin velgermasse til valget, og selvfølgelig følge Ovadia’s visjon videre. Yishai er populær nok til å komme over sperregrensen, det er ikke Deri. United Torah Judaism er et lignende parti som så resultat av en splittelse og dermed fornuften i å igjen forenes, men sårene er vanskelige å hele.

Splitten kan skade dem begge, eller gagne Eli alene – og uansett utfall, så vil denne grupperingen kreve at Tal-loven ikke reverseres, ergo at ultra-ortodokse studenter ved de religiøse Yeshuva institusjonene ikke skal straffes for å nekte å gjøre tjeneste i hæren. Arabisk-israelere som nekter blir imidlertid straffet, men denne dobbeltmoralen gjennomsyrer Israel – hva bryr vel det den nasjonalistiske velgeren?

Shas kan ikke samarbeide med Lapid som fremmet å reversere Tal-loven. Kahlon kan dermed ikke samarbeide med det ytre høyre hvis han finner allianse med Lapid, og Livni øyner derfor en sjanse over spekteret mot de religiøse partiene.

Konklusjon? Det er mange konger, og en skal krones, og ingenting er avgjort før til siste stemme er talt – i mellomtiden kan vi observere at kongene vil harselere med hverandre, bruke frykt og lommebok for å vinne stemmer. Spørsmålet om en jødisk-nasjonalstat vil få sin oppmerksomhet, men det vil ikke den store elefanten i rommet – okkupasjonen.

I en ny meningsmåling mente 40% av israelerne at levekostnadene var den viktigste sak, mens 26% mente at sikkerhetspolitikken var den viktigste. Okkupasjonen, den omfattende rasismen i landet, mot israelske arabere, innvandrere og afrikanere samt faren for en mindre demokratisk stat blir glemt i en slik dagsorden. Politikerne vil selvfølgelig vekte hva som er populært, men hva velges vekk av både velgeren og politikerne?

*Setning om at Netanyahu og Feiglin nyter gode relasjon er fjernet, dette stemmer ikke da begge er bitre rivaler. Imidlertid låner Netanyahu ører til den religiøst-konservative fløyen i sitt parti hvor Feiglin tidligere dominerte.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: