Qunfayakoon

Om hatten, brillene og fluen på veggen

In Religion and philosophy on 26. November 2014 at 18:04

På en cafe midt i hjertet av Oslo sitter to herrer og har en samtale. Fluen finner sin vei usett og setter seg på restene av den halvfortærte ostekaken som ligger på bordet. Til måltidet blir fluen servert deres tanker om menneskets tilsynelatende store spørsmål. Herrene minner veldig om dem som pryder Stortingsveggen bak Presidentens stol. Ene kledd i flosshatt, den andre i gullbelagte små briller. ‘Merkelige skapninger’ tenker fluen og fokuserer på måltidet og lytter.

flue

Hatten: Vi blir en minoritet i eget land hvis dagens innvandringsstrøm fortsetter. Vår kultur vil bli utvannet. Vårt fellesskap og vårt samhold vil bryte opp. Det eksisterende fellesskap deler mye likt, og sammen utgjør vi en majoritet. En majoritet som må bevare hva vi sammen deler. Vi ere en Nation, vi med.

Briller: Men hva inneholder dette vi’et? Hva gjør oss til et fellesskap for dermed å kunne ha et bindeledd som holder vår nasjon samlet, noe som gir oss sikkerhet, stabilitet og frihet?

Hatten: Felleskapet går på det vi deler, av identitet, opphav og interesser. Vår identitet er i vårt språk og i vår etniske særegenhet i møte med andre etnisiteter. Vårt opphav er vår kulturarv, og våre interesser er alt som sikrer denne identiteten og opphavet.

Briller: Men disse faktorene er ikke bare subjektive, de omfatter vidt forskjellige befolkningsgrupper. Språket vårt er todelt, samtidig som begge forstås i all hovedsak, men vår forståelse av dansk og svensk er vel ikke så svakt? Ser en med utvidede øyne er vår språklige bindingsledd det nordiske, ser en med snevre blikk må vi nesten velge mellom de mange dialekter.

Hatten: Du må tenke balansen her, den gylne middelvei. For en levedyktig stat kan man ikke ha fragmenterte småstater, men samtidig må vår felles interesse ikke overskygges av andres felles interesser. Unioner med Danmark og Sverige beviser jo vår egenart, og behovet for egen stat.

Briller: I de unionene utgjorde de en majoritet, burde ikke da vi ha tilpasset oss dem? Det språklige bindeleddet du viser til er jo et historisk produkt hvor skillet dialekt og språk ble valgt av enkelte som mente at norsk ikke var dialekt, og norske dialekter sammen utgjorde et språk. Men gitt det språket vi har, hvorfor er det en trussel mot samholdet hvis de fremmede klarer å kommunisere på norsk?

Hatten: De norske dialektene har mer til felles sammen, enn det de sammen har til felles med de andre språk. Men du glemmer de andre faktorer jeg nevnte, vår felles etniske opphav er en faktor som sikrer tillitt i samfunn, det sikrer forutsigbarhet, trygghet.

Briller: La meg forså dette rett. Språket er limet, men denne identiteten du snakker om utelukker alle som ikke tilhører den nord-Germanske identiteten vest for Sverige? Nasjonalstaten gikk på den språklige identiteten, men den skilte ut våre jøder i Europa nettopp på grunn av etnisitet. Samtidig hvis etnisitet er limet her, hvorfor er da det ikke en felles identitet og dermed felles stat med våre andre nordiske naboer?

Hatten: Språket og etnisk opphav til sammen skiller oss og skaper vårt felles identitet. Den etniske biten har imidlertid noen problemstillinger ved seg, og vi må også her finne en balanse, vi kan ikke repetere nasjonalstatens stygge sider som befant seg i hjertet av Europa. Men vi kan heller ikke strekke på begrepet da våre interesser vil bli en minoritet.

Briller: Vår etniske definisjon er også resultat av hva enkelte romantikere så av fellestrekk i de andre faktorene du nevner. Statens lim går ikke på etnisitet når vestlendinger har blod i årene fra Iberia eller over atlanteren. Hvilken forskjell gjør det om blodet er fra sør for Iberia, eller øst for der igjen?

Hatten: Limet er sammensetning av språk, etniske opphav og de øvrige faktorene. La meg snakke om vår felles kulturelle opphav – den som våre forfedre har skapt og den som vi i dag bevarer, den som skaper vårt lim. Vi snakker Snorre-sagaene, Ragnhilds drøm, vi snakker vår kristne arv.

Briller: Både språket og etnisiteten er definert på et gitt tidspunkt i historien, og på disse tilfeldige definisjoner legger du på kulturarven for å styrke noe som allerede er svakt fundert. Med hvilke øyne forstår du vikingsagaene? Den nasjonalromantiske, eller den som forstås av resten av Europa? Sistnevnte grupperer oss i Norden som et fellesskap. Men du velger tydeligvis den romantiske versjonen, og der kommer den stadig tilbakevennende trangen etter å rettferdiggjøre noe for å bekrefte en oppkonstruert identitet.

Hatten: Men du har ikke hørt om våre interesser.

Briller: Er ikke de som resultat av den språklige, etniske og kulturelle identitet du viser til? Og hvor sterk er denne kristne identiteten? Vårt første møte med kristendommen var til Paven, og det også tvunget på oss, så vi følte oss tilsidesatt, vi følte oss som en minoritet. Vi tilhører det kristne felleskap som vi har til felles med andre troende av den Lutheranske kirken. Hvor begrenser du denne identiteten?

Hatten: Du ser ikke svaret i sammenhengen mellom faktorene jeg har satt. Selvfølgelig er ikke den kristne arv alene en definisjonsfaktor for vår identitet, hvor mange har en Gudstro her til lands. Men har ikke denne institusjonen gjort oss særskilt, må ikke arven etter denne institusjonen være noe som binder oss sammen? Er det slik at vi skal skamme oss over vårt riksvåpen og vårt flagg?

Vår identitet er til syvende og sist definert i møte med andres identiteter – og innvandringen fra fjerne kanter av verden gjør oss oppmerksom på dette. De vil ikke føle tilhørighet til korset i flagget, det er ikke deres arv, og det er fullt forståelig. Men skal det medføre at en minoritet skal fjerne våre symboler fordi de ikke føler seg knyttet til dem?

Briller: Nei, det er det vel ytterst få som har tenkt tanken. Du ser, selv om jeg er uenig med din definisjon av vår nasjonale identitet per i dag, betyr ikke det at jeg ikke ser dens nødvendighet på et gitt historisk tidspunkt. Og selv om jeg anerkjenner svakheter, tilfeldighetene, oppkonstruksjonene så er det heller ikke slik at disse referanserammene er uten verdi. Vi har en stat som resultat av historien, den staten har grenser som resultat av historien. Innenfor grensene er det institusjoner som resultat av historien, og disse institusjoner sikrer borgerne innenfor disse grenser sikkerhet og stabilitet.

Hatten: Så du anerkjenner min bekymring for fremtiden, hvorfor sår du da tvil i den vei vi er på vei?

Briller: Jeg anerkjenner historien, ikke fremtiden. Min forståelse av historien har grunnlag i at mennesket gjør både riktige og feil ting, hva etterfølgerne bør gjøre er å nøytralisere de feil som er begått tidligere, og styrke det som er gjort riktig. I nord har du et folk som ikke deler vårt språk, de deler ikke vår etnisitet, og de delte lenge heller ikke vår kristne arv. Deres fellesskap er splittet mellom nasjonalstater som har påtvunget dem sin identitet, slike feil er konsekvens av nasjonalismen.

Hatten: Historiske feil er begått, men vi har tatt ett oppgjør med dem, fokuset bør jo være på fremtiden, som du selv påpeker, vi må fikse på våre feil, og styrke det som har vært riktig, det som er solid. Skal vi i den tro selv bli en minoritet og bli utsatt for det vi feilaktig utsatte andre for?

Briller: Den framtidsutsikt du skaper er imidlertid begrunnet i frykt for å miste de identitetsrammer du har definert tidligere. Du legger signifikansen av disse så høyt at du glemmer de andre faktorer som også gir fundament til vår nasjon. Du vekter demokratiets idealer lavere enn de identiteter du holder så kjært.

Hatten: En sjelløs, tillittsløs og utrygg stat vil du ende opp med hvis du kun fokuserer på en demokratiet. Det ene er avhengig av det andre – det er en akkumulering av de verdiene vi har kommet opp med. De verdiene vårt felleskap, og vårt fellesskaps store fellesskap på dette kontinent deler, og som er ulikt med det store felleskap som deles på andre kontinenter.

Briller: Du liker demokrati og hedrer dets vugge, og dermed aksepterer at vi tilhører den vide vestlige fellesskap. Men du liker ikke vuggen godt nok, og vil derfor ikke være med i dets kontinentale fellesskap. Du plukker fra hyllen hva som passer din sinnstilstand, du er selektiv – du er usikker. Du er redd for fremtiden og i den frykt holder du fast ved det du kjenner. Jeg som passer dine definisjoner på vår identitet, burde ikke jeg ha vært enig med deg?

Hatten: Du bortviser min kritikk ved å si at jeg er skremt, jeg vil heller påstå at du er naiv. Det at du ikke er enig med meg gjør ikke saken mindre viktig, det finnes dem som er enig, og det finnes også dem som vil kjempe til siste skanse.

Briller: Og de ridderne kaster på båt demokratiet og kjemper om noe oppkonstruert. Fortell meg kjære representant for denne imaginære majoriteten – hvor stor majoritet viser du til når du ønsker å definere min identitet etter dine kriterier?

Hatten: Vi er folkedypet, vi er arven etter vår identitet, vi skal forvalte og vi skal berge denne nasjon.

Briller: Mennesket er dømt å være fremmedskeptisk, helt inntil det innser at det fremmede element er mindre enn det gjenkjennelige. Min skepsis blir borte når den fremmede ser at vår felles trygghet er i at vi er like, at vår nasjonale samhold krever toleranse. Dette skjer ved at våre ytringer er frie og at våre forskjeller i tro og arv ikke hindrer felles progresjon i en sikker, stabil og lik stat.

Hatten: Du dyrker mangfoldet som river landet i fillebiter. Jeg fremhever røtter som holder nasjonen stabilt. Min skepsis er reell da den fremmede ikke er hjemme her, hverken i mine eller den fremmedes egne øyne. Dette er ikke naturlig, og det hjelper ikke at du sier at menneskets ideer ikke kan bli naturlige.

Briller: Vi har kommet til et punkt hvor vi vil gå i sirkel. Mangfold er en realitet og har alltid vært en realitet, røttene du viser til er imidlertid flyktige. Røtter i dag er ikke røtter fra i går – hva er naturlig i noe tradisjonelt, når det tradisjonelle på et gitt tidspunkt var nytt og fremmed?

Hatten: Det er mitt argument mot ditt, vi har enighet der, og mitt argument appellerer til mange, mens det hos de fleste trengs en oppvåkning. Du erstatter røtter og tror at de nye røtter vil finne styrke på denne jord – den planten vil dø.

Briller: La meg forklare dette med røtter noe bedre. Det at nasjonalstaten ble etablert på et gitt tidspunkt, med alt av artefakter og institusjoner er menneskeskapt. Et begrenset geografisk område hvor befolkningen er overbevist om at de sammen kan sikre sin sikkerhet og vekst er et nødvendig fundament å bygge på. Røttene jeg viser til er ikke dette, dette er en praktisk innretning etter menneskets fornuft for å styre. Røttene våre er fundert i grunnleggende forståelse som menneskeheten har gjort om til verdier og som må trumfe alt annet, selv de faktorene du har gjort så hellige, det har vi forstått etter å ha sett konsekvenser.

Hatten: Så du mener at korset skal bort? At språket vårt skal forvitre, at vi skal gi særhensyn til minoriteter? Har vi skapt all denne velstand for så å bli robbet for dette gjennom vår egen dumskap og naivitet? Du tror sikkert jeg er irrasjonell og lite fornuftig, men hvorfor forstår du ikke at det vi har skapt hele tiden trengs forvaltning på en god måte?

Briller: Vi er tilbake til dette korset i vårt flagg, her er et tankekors – hvis en fremmed minoritet ikke klarer å flagge dette korset av hensyn til sin tro, så hindrer det samholdet, men hvis en fra din definisjon av majoritet ønsker av sin overbevisning om at tro er oppskrytt å fjerne korset så beholdes samholdet?

Hatten: Å tro eller ikke tro er irrelevant. Jeg er for trosfrihet, men den skal ikke gå imot samholdets nevnte faktorer som kulturarv. Jeg mener at korset og flagget er vår historiske arv som vi ikke trenger å ha en tro på for å tro, men forståelse for at den samler.

Briller: Den samler ikke våre ateister, men de flagget med samme flagg under to hundre årsjubileum for en grunnlov som landsforviste enkelte minoriteter. Det finnes også dem som deler en helt annen tro som flagger med det samme flagg, det virker som om det ikke er et problem å adoptere et flagg, og hvis det skulle være et problem for noen, så er de marginale.

Hatten: De marginale er ikke så marginale som du tror. Akkurat som det blant vår majoritet ligger en dvale om den sak jeg står foran barrikadene for, er det en dvale blant majoriteten i minoriteten som venter på å våkne opp. Den marginale gruppen du snakker om snakker ærlig ut om sine intensjoner, de vil erstatte våre lover med noe heslig, og de vil få støtte for dette blant sine egne.

Briller: Nå ser det nesten ut til at du tror at tro er noe biologisk, du setter standarden for en tro hos de ekstreme fordi det passer ditt verdensbilde, mens du legger standarden for det du tror på etter egne ønsker, men protesterer når noen hevder at din forståelse er lik dem som har gått til ekstrem retning. Er det ikke urett å tillegge en gruppe meningene til et individ?

Hatten: Har du glemt hva som skjer i deres del av verden? Hvilke av våre verdier er det de praktiserer? Det de har etablert der, som har medført usikkerhet for deres minoriteter ønsker de å implementere her. De ser på vår Grunnlov og ønsker det erstattet.

Briller: Er det galt å ønske å endre en Grunnlov? Hvis jeg ikke husker feil så sa Jefferson at en Grunnlov varer i cirka to tiår hvorpå den trenger revisjon, oppdateringer i henhold til menneskets progresjon i tanker, idealer og verdier. Ønsker ikke våre mest teokratiske kristne å endre Grunnlov? Eller våre sosialistiske venner det samme? Skulle en annen minoritet ønske det samme så er det plutselig en trussel?

Hatten: Ser du ikke konsekvensene av hva de ønsker å endre Grunnloven til?

Briller: Ja, akkurat som sosialistenes ønsker, eller dem mest teokratiske kristne. Deres ønsker hindrer likhet for loven, tros og ytringsfrihet. Men det er jo det siste som sikrer dem deres rett til å ønske og ytre det de ønsker.

Hatten: Så vi skal la dem holde på med sitt inntil den dag de utgjør en majoritet? Du ser vel problemet i at hvis mange nok av dem kommer ut av dvalen så endres situasjonen betydelig? Du ser spenningene som kommer da, og du vil derfor forså hvorfor jeg nå på forhånd advarer. Bekymrer du deg ikke for den usikkerhet dette skaper? Det er lyden av at samholdet forvitrer.

Briller: Hvis vi, den tenkte majoritet du viser til, har utviklet oss i en retning du mener er uønskelig, hvilken mulighet har du da til å endre på dette, utenom demokratiske midler? For å bekjempe en fremtidig utvikling som du har analysert frem må du kaste til sjøs vår sivilisasjons sentrale fundament.

Hatten: Da har vi et dilemma, hva som er verdt å bevare må nesten bli et valg vi tar. Min oppgave blir å overbevise folket om utviklingen og vinne støtte på dette, men drar dette for langt, vet jeg ikke hva som skjer.

Briller: Du holder deg derfor innenfor demokratiets rammer fordi du ikke har din trengte støtte – med andre ord utgjør du en minoritet. Men tilbake til essensen i vår diskusjon før de stenger denne cafeen for kvelden, hvem er da en majoritet? På språklig plan er det alle dem som mestrer det språket vi har satt. På etnisk plan er det så subjektivt at du ikke finner en eneste ‘ren’ nordmann. På kulturelt nivå har du selv innrømmet at fundamentene ikke er viktige, men at symbolikken utgjør essensen.

Hatten: Hva prøver du å si? At hele befolkningen er en absolutt majoritet, at det ikke finnes minoriteter?

Briller: Nei. At det ikke finner noe majoritet, men mange minoriteter – og for å se det, må du også inkludere flere andre nivåer i de faktorene du nevner. Se på vårt Storting og komposisjonen der, se samtidig hva folket mener i mellom hvert Storting. Se de ulike meningene innad i hvert parti. Se på vårt innvandrede kongehus, som mange akter så høyt, mens andre vil erstatte.

Se på dem som har en annen legning, de utgjør en minoritet. Hva med minoriteten som tigger ute på gatene? Både dem etnisk norske og dem fra andre land? Du har en minoritet som er velstående, og du har en minoritet med fremmed kulturell bakgrunn. Hvem har bestemt at det kun skal være en identitet? Du har dem som har blandingsbarn, du har dem uten barn, du har dem som adopterer barn, du har voksne som ter seg som barn, og du har barn som blir voksne i altfor tidlig alder.

Hatten: Dette er jo …

Briller: Du har en Statsminister som heier på Brann under en Cupfinale hvor laget ikke deltar

Hatten: Nå tyr du bare til retorikk. Du kompliserer et fundament med alle disse gruppene, du setter grupper opp mot hverandre for å motbevise meg.

Briller: Det er vel snarere slik at det er du som ser sivilisasjonskrig her. Realiteten er at alle mennesker, på et eller annet nivå, er en minoritet. Dette grunnet dere interesser. Det er mennesket dømt til å være, for ingen tenker likt og i denne forståelsen har vi sikret oss likhet for å ikke la oss bli tråkket på. Du ønsker å skape en majoritet, gjennom frykt, jeg ønsker å styrke roten som sikrer alle våre minoriteter lik rett.

Servitøren: Ursäkta, vi måste stänga nu

Fluen er mett og tydelig forvirret over samtalen disse herrene førte. ‘Med en gang disse skapningene sikrer seg sine primære behov blusser det opp behov for å bruke tid på noe de selv har skapt. Jeg får heller prøve å finne ut hva det sterke lyset i taket skjuler’.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: