Qunfayakoon

Jakten på sannheten

In Society on 23. October 2014 at 15:27

Innlegg også publisert hos Minareten

Konspirasjonsteorier har blitt negativt ladet over tid, fra å gjelde skjulte reelle planer er disse nå festet til myter oppspinnet rundt reelle hendelser. Likevel er slike teorier å finne blant store masser rundt om i verden. Enkelte av disse kan være harmløse, noen kan være såpass kritiske at de er med på å korrigere etablerte sannheter, mens andre igjen kan medføre vold og lidelser.

Hva ligger i disse teoriene som er så vidt utbredt? Er disse en positiv korreksjon og kritikk av etablert media og dermed en progressiv kraft, eller bidrar disse til å svekke tillitt i samfunnet? I det følgende forsøkes det å settes lys på disse spørsmålene.

Sannheten

Metodikken

Konspirasjonsteorier har ulike definisjoner men inneholder hovedelementet en predefinert konklusjon. Det vil si at hvis en hendelse skal forklares så ligger det allerede en syndebukk til grunn, en trenger bare å finne argumenter som styrker den gitte konklusjonen. Men hva er problemet med en slik analyse?

For å belyse historiske hendelser har historikerne lagt til grunn tre aspekter; hendelser, bevis og tolkninger. Hendelsene er relatert til noe som har skjedd på et gitt tidspunkt. Men hendelser har også risiko for å ha vært oppdiktet, derfor er behovet for bevis sentralt. Bevisene selv krever metoder som sikrer deres integritet.

Tolkning av disse hendelsene som blir støttet oppunder av bevis kan variere. Historikeren Dr Mubarak Ali sier at historikerne kan ha forskjellige briller på seg avhengig av tid og sted. Han gir eksempelet fra den tyrkiske herskeren av Afghanistan på 1100-tallet, Sultan Mahmud Ghazni. For en gruppe med historikere ble han ansett å være en mektig og rettferdig hersker, mens for andre en barbarer og plyndrer. Mens hendelsen er den samme varierer likevel tolkningen av denne.

Hva en konspirasjonsteoretiker gjør er å endre på rekkefølgen her. Tolkningsaspektet blir erstattet med den tidligere nevnte syndebukken, for så å finne bevis som kan understøtte denne. Hendelsen er den samme, mens bevisaspektet preges av selektive tilnærminger.

Søken

Søken etter svar er sentralt for menneskehetens progresjon. Dette skaper argumenter, som vektes, testes og dermed fremforhandles kunnskap. Alt fra Sokrates sin paradoks om at han vet at han ikke vet noe til hvordan maurtuen er organisert får enkelte til å tenke. Undring er bra, og likeså er kritikk. For uten kritikk blir svar fremlagt ikke kvalitetssikret.

Men konspirasjonsteorier har også motivasjon i et annet element som ofte ikke fremkommer klart. Søken etter årsakssammenheng med predefinert konklusjon er også koblet til ens egen situasjon. Oftest med situasjonen til det fellesskapet en identifiserer seg med. Dette kan være alt fra laveste sjiktet i et klassedelt samfunn, et religiøst eller politisk fellesskap eller en etnisk samhørighet.

Hvis ens verdenssyn er omfattet av å tilhøre en utsatt gruppe, hvor det råder en oppfatning av at en er forfulgt eller urettferdig behandlet, vil en også se hendelser med dette som utgangspunkt. Det er ikke automatisk gitt at det er slikt, men et fellesskap skaper også sympatier for andre innen dette fellesskapet, og med kriger, fattigdom og elendighet kommer behovet for å forklare en slik situasjon.

I muslimsk sammenheng, hos den yngre garden er det post-911, en følelse av å hele tiden være under angrep. Være seg islam kritikk, muslimhat, politiske begivenheter og militære konflikter. Da en ser på seg selv som en del av et større fellesskap er angrep på et sted i verden også et angrep på denne identiteten.

Fellesskapet

Krigene i Afghanistan (2001) og Irak (2003) blir sett på som enda et komplott mot muslimer i disse narrativ. Istedenfor å se på disse konfliktene som særskilte politiske hendelser blir disse koblet med andre politiske hendelser.

Konfliktene på Balkan, i Kashmir, Tsjetsjenia og Palestina har de fleste muslimer vokst opp med i dag. Bønn for de sivile i disse områdene er et regelmessig innslag i moskeene og sympati en naturlig del av oppveksten. Imidlertid oppstår det falske narrativ fra enkelte kretser som prøver å male slike konflikter som en ‘krig mot islam’, dermed utsettes også årsakssammenhengen for justeringer for å bekrefte dette narrativ.

Enkelte kan ha interesse av å si at dette er spesielt utbredt blant muslimer, eller blant de ikke-utdannede gruppene i et samfunn. Imidlertid vil du finne konspirasjonsteorier i det stabile, godt utdannede og velstående Europa eller USA. Eurabia teorien om en muslimsk langvarig strategi for å islamisere Europa er for muslimer latterlige påstander, mens teorien er selve sannheten hos dem som tror på dette narrativ, og vi må slettes ikke glemme teoriene rundt jødisk kontroll på økonomien som florerte i Europa før andre verdenskrig.

‘De’ er årsaken til ens eget og fellesskaps situasjon og dermed er det behov for å avdekke den skjulte men reelle makten bak dette. Fellesnevneren er nettopp ett fellesskap og følelsen av avmakt mot en makt som konspirerer. I tillegg er effekten av demokratiet et sterkt element her, at flere slipper til i ordskiftet er positivt, men alt som blir sagt er ikke nødvendigvis sant.

De ulike briller

Et interessant scenario er fremveksten av den militante jihadist organisasjonen IS/Daesh. Fra et sunni-perspektiv (gitt dem som lefler med konspirasjonsteorier) er dette enten en Mossad/CIA ledet organisasjon for å svekke motstanden mot Assad-regimet samt svekke Sunni-stammene i Irak og Tyrkia, eller at Assad-regimet i lag med Iran og styret i Bagdad står bak.

Fra et sjia perspektiv er bevegelsen et Mossad/CIA samarbeid med Saudi-Arabia for å svekke sjiamuslimske interesser. Ofte blir dette også koblet til dommedagsprofetier som ankomst av frelseren Mahdi.

Fra et kurdisk perspektiv er Daesh et produkt av en Tyrkisk, Iransk, Saudiarabisk og USA ledet konspirasjon for å umuliggjære kurdisk selvstendighet. Det argumenteres med at disse nasjoner ønsker å utnytte oljeressursene i kurdiske områder og dermed er en selvstendighetskamp imot deres interesser.

Her har du tre forskjellige briller, og alle tre har noen å skylde på. Du kan også se motivasjonen for hvorfor skylden legges på de parter den legges på.

I muslimsk historie er ikke dette nytt, for mens en god del har akseptert historien slik historikere forteller den, sitter fortsatt enkelte med alternative beretninger av ideologiske årsaker. Enkelte sunnimuslimer forklarer fortsatt at skillet mellom sunni og sjia muslimer ble skapt av jøden Abdullah ibn Sabah (en semi-oppdiktet figur) som konspirerte for å splitte muslimer.

Du har lignende historier fra subkontinentet hvor enkelte sunni og sjia muslimske mener at ahmadi sekten var en britisk villet strategi for å splitte muslimer. Samtidig har du barelvi-bevegelsen innen sunni islam som mener at deobandi-bevegelsen innen samme sekt ble orkestrert av britene, og omvendt.

De reelle konspirasjoner

Men det er ikke så rart at slike narrativ oppstår i et område som har opplevd de reelle konspirasjoner. I Tyrkia og Levanten er Sèvres-traktaten (1920) og Sykes-Picot avtalen (1916) fortsatt ferskt i minne. At europeiske stormakter i all hemmelighet søkte å dele opp Europas syke mann og i tillegg støttet væpnet motstand mot sentralstyret er en sterk faktor for den moderne tiltroen til konspirasjonsteorier.

Listen kan forlenges med alt fra kuppet mot Mossadegh i 1953 og Gulbenkian’s røde linje i Midtøsten. Likevel er det vesensforskjell på reelle hendelser og konspirasjonsteorier. De reelle er begrenset i tid, og ender opp med å bli avslørt, samtidig som historikerne selv er godt egnet til å avdekke disse.

Autoritære regimer i Midtøsten adopterte på statlig nivå konspirasjonsteorier for å kanalisere vekk folkelig sinne. Gjennom kontroll over pressen og politisering av skolepensum fikk konspirasjonsteorier spillerom i hele samfunnsstrukturen.

Samtidig ble disse teoriene populære hos opposisjonen. Regimene i Egypt har skyldt på Israel for mange av ulykkene landet selv er rammet av, mens opposisjonen som muslimbrødrene mener at regimene i all hemmelighet spiller på samme lag som Israel. Dermed har svekkelsen i kritisk tenkning på utdanningen skapt et monster som slår tilbake mot regimet.

Den etablerte informasjonen, gjennom nyhetsbyråer, nettleksikon, akademia er gitt sine mangler noe av det mest pålitelige vi har sett i kontrast til hva alternativer har av integritet. Denne erkjennelsen undergraver ikke etablert presse eller journalistikk, og utelukker heller ikke at innenfor det som anses som etablert at det også eksisterer leflinger med det som anses for å være konspirasjonsteorier.

Historikeren Thompson mente at allmennheten nå (i etterkrigstiden) hadde fått muligheten til å fremvise sitt syn på historien, spesielt de marginaliserte klasser. Christopher Hitchens formulerte noe lignende i krasse ordelag og sa at konspirasjonsteorier utgjør eksospotten av demokratiet, dette begrunnet i at store mengder med informasjon sirkulerer blant masser med mennesker.

Konsekvenser

Til en stor grad vil slike teorier være harmløse, og i enkelte få tilfeller også en nødvendig korreksjon da etablerte faktum blir utfordret, ikke nødvendigvis av slike teorier selv, men av de kritiske spørsmålene fra dem som støtter seg på slike teorier. Men disse er ikke nødvendigvis alltid harmløse, og harmen skjer ikke bare vedkommende selv.

Vaksinemotstandere ser på seg selv som akademiske kritikere av medisinforskningen, i realiteten er det myter i lag med irrasjonell skepsis som møter medisinsk fremskritt. Motstanderne rammer ikke bare seg selv i dette tilfellet, de risikerer – potensielt sett i en smittesituasjon – å smitte andre rundt seg, samt å nekte sine barn å ta vaksiner.

Skepsis til demokratiet eller tiltro til at det er en annen makt som styrer demokratiske stater, svekker tillitten til stat og Grunnlov. Tillitt er en nødvendig bærebjelke for at en moderne stat med sin gitte Grunnlov skal fungere, svekkes denne skapes anarki. Ekstreme grupper i alle farger bruker nettopp denne skepsisen for å få tilslutning til sine alternative utopier å kjempe for.

Også har du de alvorligste konsekvenser hvor skapelsen av en fiende medfører segregering, vold, deportasjon og massedrap. Kristne i Egypt følte det på kroppen da de ble anklaget for å ha stått bak kuppet i 2013 eller muslimene i Burma som blir forfulgt da de blir fremstilt som tyver og voldsmenn.

Kildekritikk og anvendelse av tilgjengelig informasjon er nødvendig å få inn gjennom pedagogiske virkemidler, som gjennom utdanning. Spesielt nødvendig er det med tanke på informasjonsflyten i møte med den digitale tidsalder. Nettet er et fint verktøy for å finne informasjon på, men også et sted å bekrefte informasjon på. Alt avhenger av brukeren, for informasjon kan ikke, og bør ikke begrenses, snarere bør vedkommende selv kunne danne mening i møte med ny kunnskap.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: