Qunfayakoon

Med lisens til å drepe

In Israel-Palestine on 27. July 2014 at 20:43

Tenk hvis det regnet raketter over Norge, ville vi ha akseptert det uten å forsvare oss? Dette er en av mange lignende analogier som gis til kritikerne av Israel når det skal rettferdiggjøres israelske angrep på Gaza. En suveren stat har rett til å forsvare seg mot aggresjon fra en annen stat, men er Palestina (med Gaza) en suveren stat? Og har Israel rett til å forsvare seg slik staten gjør, gjennom krigføring med bruk av militærmakt?

Pakten

Internasjonal rett som regulerer krig er blant annet adressert i Den Andre Fredskonvensjonen i Haag fra 1907 og De Fire Genèvekonvensjonene fra 1949 med tilleggsprotokollene I og II fra 1977. Dette juridiske grunnlaget viser til en viktig balansegang mellom nødvendig bruk av militære midler på den ene siden og humanitære hensyn på den andre.

Slik disse lovene er forstått gir bruk av militærmakt begrenset og ikke ubegrenset med spillerom. Blant annet skal sivile og deres eiendom skånes til den grad det lar seg muliggjøres. At sivile utgjør over 70% av de drepte på Gaza (hvorav en tredel er barn) under de nylige israelske angrep og at sivile institusjoner som skoler og sykehus angripes gjør at loven strekkes til det ekstreme. Humanitærretens regel 1 har påbud om å skille mellom stridende og sivile mål og regel 14 som adresserer proporsjonalitet i anvendelse av militærmakt er med rimelig sikkerhet blitt overskredet.

Men dette er lov og rett for en krigssituasjon – jus in bello, men hva med retten til selvforsvar i internasjonal rett – jus ad bellum? Rett til å starte en krig i selvforsvar er nevnt i FN paktens kapittel I artikkel 2(4) og kapittel VII artikkel 51. Artikkel 2 fjerde ledd sikter på å begrense initieringen av militærmakt, mens adgangen til bruk av militærmakt for selvforsvar gis i artikkel 51, som svar på militært angrep. Den eneste alternative tilgangen gis gjennom Sikkerhetsrådet.

Både i krigsrett, og gjennom selvforsvar, enten initiert selv eller gjennom Sikkerhetsrådet, er formålet å skåne sivile og deres eiendom, som gjengitt i humanitærretten. Videre er det et mål å gjenopprette fred og sikkerhet. Får man det ved å avhumanisere og kollektivt avstraffe et allerede hardt utprøvd befolkning? FN paktens artikkel 33 nevner behovet for å anvende seg av arbitrære diplomatiske midler for å nå en løsning, og at Sikkerhetsrådet i så måte oppfyller en rolle for å sikre dette. Med Amerikansk partiskhet vet vi hvordan den oppgaven opprettholdes.

Misbruken

Men et viktig element blir borte i det hele. Palestina (eller snarere Palestinske Selvstyremyndigheter) er ikke en anerkjent suveren stat. Israel anerkjenner ikke okkupasjonen og det er militærstyre som gjelder, dette siden Israel mener at disse områdene før okkupasjon ikke utgjorde hverken en suveren stat eller suverene områder under andre stater.

Til dette mener FNs Sikkerhetsråd og Generalforsamling, Den Internasjonale Domstolen (ICJ) og selv Det Israelske Høyesterett at områdene er okkupert. Høyesterett mener at både Haag konvensjonene og Genèvekonvensjonene gjelder i dette tilfellet. Rettighetene til sivile i disse områdene, med tilhørende ansvar for den okkuperende makt er tilstrekkelig adressert i ‘okkupasjonslovens’ paragraf 43 i Fredskonvensjonen fra Haag.

Som følge av militærstyre gjennom tiår har staten fått en differensiert tilnærming og behandling av de okkuperte palestinerne som sees på som en sikkerhetstrussel, og israelske bosettere som potensielle ofre. Dette skaper en utvikling i retning apartheid.

Israel trakk seg tilbake fra Gaza i 2005, men beholdt kontrollen over grenseovergangene, i lag med Egypt. Israel har bestemmelsesrett over den maritime grensen hvor den økonomiske sonen er redusert fra 20 nautiske mil fra 1994 til hhv. 12, 10, 6 og 3 over årene 2002, 06 og 09. Etter 2012 ble den igjen økt til 6nm. Fiskebestanden ligger 20nm fra kysten. Grensen ble igjen redusert til 3nm i 2013. Samtidig har flere titalls palestinere blitt drept i sitt forsøk på å fiske til livets opphold. Israel har en økonomisk, politisk, kulturell, akademisk og militær boikott av Gaza-stripen og har med en slik hermetisk kontroll, selv på vann og strømforsyninger, humanitær assistanse fra internasjonale hjelpeorganisasjoner og skatteproveny, en situasjon som minner mer om kolonistyre.

Kontrollen over Gaza kan eksemplifiseres med overslag Israel gjorde på gjennomsnittlig kalorier som trengtes for å unngå underernæring da blokaden ble satt i verk. Det ble kalkulert med 2,270 kalorier i snitt per person, for dette trengte Israel å sende inn 170 lastebiler med mat hver dag inn til Gaza. I realiteten ble mindre enn halvparten gitt tilsagn for å levere forsyninger. Dette i kontrast til 400 last som ble sendt inn før blokaden.

Med et slikt styre endres forutsetninger for om en har rett til forsvar. Okkupasjon er en anerkjent rettssituasjon innen internasjonal rett og Fredskonvensjonens artikkel 43 nevner eksplisitt den okkuperende makt sin plikt til å sikre innbyggerne det råder over lov, orden og sikkerhet. Israel har kløktig nok ikke akseptert en slik juridisk status de jure, men de facto er situasjonen soleklart en annen.

Retorisk kan en vinne ved å gjenta en ting nok ganger, men lovmessig vil feil være feil. Israel blir ikke angrepet fra en suveren stat, men fra segmenter av et okkupert folk, Israel i sin reaksjon overskrider grenser for bruk av militærmakt noe som begrunner FNs granskning av Israels militæroffensiv.

De facto

Det må erkjennes, av Israel, at Hamas vil ha i palestinske øyne en viss legitimitet fordi de bedriver resistans, uansett om denne skader palestinerne selv. Tidligere amerikansk forsvarsminister Robert McNamara mente at håndtering av Cuba krisen var vellykket fordi de satte seg inn i tankegangen til Sovjet, og at de feilet i Vietnam fordi de ikke så konflikten fra Vietnams ståsted. Israel ønsker å bli tatt seriøst, og få vist sitt ståsted, samtidig ønsker det å demonisere og umenneskeliggjøre den palestinske motpart.

Som en overlegen, suveren militær og politisk makt i regionen, påhviler det Israel å innrømme, anerkjenne, sette seg inn i palestinske sko, og endre sin fremgangsmåte. Israel hadde ønsket det samme hadde de vært i palestinernes sko. En god start på å få slutt på det hele er å oppheve blokaden og inngå i seriøse fredsforhandlinger – det hellige land er hellig kun i navnet, det har historien vist, men en kan gjøre noe med omdømme på denne fronten.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: