Qunfayakoon

Når likestillingen går for langt

In Society on 26. January 2014 at 20:33

Få ting har fått så stor innvirkning på utforming av lovgivning på privatrett som institusjonen ekteskapet. Dets inngåelse, forhold under dets varighet, og dets avbrudd har opp gjennom historien styrket domstolene på lokalt nivå. I islamsk rettslære er også forholdene rundt ekteskap svært detaljerte og har sine varianter avhengig av tid, sted og lovskoler.

Få ting har i tillegg vært så sentrale når moderniteten møter det konservative. Ekteskapet, kjernefamilien og den hjemmeværende konen har alle vært tema i debatter da kvinnene i Nord-Europa ga større uttrykk for økte rettigheter – godt fremført i serien Frøken Frimans Krig. En forskyvning i maktbalansen med basis i like rettigheter ble sett på som noe som truet nettopp ekteskapet, og trusselen var naturlig nok gitt i at familien vill bli oppløst, at skilsmissetallene ville hope seg opp og at umoral ville oppstå. Det var hysteriske tilstander, ironisk nok fra de tradisjonelle som på den tid stemplet rettighetssøkende kvinner for å være hysteriske.

Med en stadig mer utdannet andel kvinnelig befolkning i muslimske land og blant muslimer i vesten, og et større fokus på rettigheter har skilsmissetallene begynt å øke i land som Iran, Saudi Arabia, Egypt og også blant muslimer i Europa og Nord-Amerika. Dette møter motstand fra tradisjonelle som ser på utviklingen som noe negativt og noe som må snus. Men er denne utviklingen negativ? Vil dette svekke kvinnens rettigheter som følge av konservatives motreaksjon? Og er dette tegn på en irreligiøsitet som konservative argumenterer med?

Hysteriet

Tross de rettighetsløse forholdene kvinner i henholdsvis Saudi Arabia og Iran lever under er deres utdanning omvendt proporsjonal i forhold til menn. I Iran på den annen side er deltakelsen i arbeidslivet større. Men deltagelsen kommer ikke uten motstand, imidlertid er tøffe kvinner å finne som bussjåfører, butikkmedarbeidere, sykepleiere, leger, ingeniører og forskere. I Gulf landene er deltagelsen begrenset på jobber som krever deltagelse ute i samfunnet.

Utdannelse behov for finansiell uavhengighet gjør kvinner mer bevisst på sine rettigheter. Det kreves økte muligheter til å kunne delta i arbeidslivet og i beslutningsapparatet. Samtidig er det på grunn av inflasjon og økte kostnader behov for to inntekter i husholdningen blant middelklassen. Dette bekymrer sjiamuslimske og sunnimuslimske geistlige i henholdsvis Saudi Arabia og Iran.

I sistnevnte land ble det nylig lagt forbud mot 77 studier for kvinner med unnskyldninger om at det ikke var så stor etterspørsel i disse sektorer i arbeidslivet, eller at det ikke fantes nok plasser på campus. Realiteten er at den konservative politiske og religiøse eliten var bekymret for at en stadig mer utdannet andel kvinner i forhold til menn ville endre den ideelle sosiale strukturen. Gjennomsnittlig økt alder før kvinnene giftet seg, redusert grad av fødsler og økende grad skilsmisser ville bryte kjernefamilien, og noe som gikk imot ‘islamske prinsipper’ – med andre ord, likestillingen hadde gått for langt.

Egenverdi gjennom skilsmissen

Zibik

Et miniatyr fra en rettsprosess i det Osmanske riket viser en kvinne som vitner om at mannen hennes er impotent (ja, impotent) og dermed ønsker skilsmisse, dommeren hører hennes vitnemål mens den stakkars mannen står på siden og er tydelig hjelpeløs. I et rike hvor sivile rettigheter var begrensede, men hvor staten sørget for å etterfølge den gjeldende lov, utnyttet borgerne, spesielt kvinnene loven.

I islamsk rettslære er det rom for skilsmisse, både for menn og kvinner, imidlertid er det en ujevn praksis med tanke på hvor lett det er for menn i forhold til kvinner å kunne gå ut av et ekteskap. Mannen kan ta initiativ på egen hånd, kvinnen må anmode en rettsinstans og bevise enten at mannen ikke kan forsørge henne, eller impotent.

I Saudi Arabia er det bekymringer om at det hver halvtime foretas en skilsmisse. Både Iran og Saudi Arabia har høyere skillsmisserate enn for eksempel Tyrkia. I det nordlige Nigeria prøves det å få bukt med denne utviklingen ved å sette bot på dem som skiller seg. Dette er ekstreme utslag, imidlertid er sosiale utslag mer utbredte hvor skilsmisse bli uglesett. Enkelte kan vegre seg mot å skilles på grunn av sosial stigma selv om ekteskapet skulle vært svært så dysfunksjonelt. Uavhengige kvinner med utdanning og sterke meninger og som samtidig er verdikonservative vil allerede i en slik situasjon slite finne få likesinnede. Dette forklarer en endret teologisk holdning i for eksempel Frankrike om at muslimske kvinner også kan gifte seg med ikke-muslimer.

Ubalansen som blir likevekt

I det urbane Osmanske riket var det ikke uvanlig at en kvinne var skilt og gift igjen. Det var mindre sosial tabu da rettigheten var lovfestet og at det forelå statlig og religiøs sanksjon bak rettigheten. Dette skjerpet potensielle ektefeller om eventuelle konsekvenser og dermed at ekteskapet måtte være en balansegang.

Vold mot kvinner er ikke et ukjent sosialt onde, å gjøre kvinnen arveløs eller sosialt utestengt er dessverre altfor enkelt. Og mange kvinner er selv med på å styrke denne typen diskriminering. Imidlertid er det større pågang av kvinner i tradisjonelle muslimske samfunn som deltar i arbeidslivet. Saudi Arabia har mellom 700-800 tusen kvinner i arbeid i dag, en økning fra 500 tusen i 2009. I andel av befolkning noen av de laveste ratene i verden, men det er indikasjoner på at deltagelsen vokser. Dette gir en skilt kvinne finansiell sikkerhet. Noe som i sin tur skjerper menn som vet at kvinnen ikke lenger er finansielt avhengig av ham. Samtidig er mange unge menn i Midtøsten også ute etter likestilte partnere og ikke undersåtter. Denne valsen utfordrer den patriarkalske strukturen og presser frem endringer som blir uunngåelige.

Muslimer i Europa har også merket trenden og det det deles like store bekymringer på kontinentet, men siden mulighetene er større for kvinner er også endringene mye raskere. Kvinner er minst like verdikonservative som menn, men samtidig også feministiske med motivasjon i både religion og kvinnekampen i Europa gjennom det tjuende århundre.

Med andre ord, skilsmissen bryter en familie, den skaper en vanskeligere situasjon for kvinnen, men den skaper samtidig en egenverdi for kvinnen, som skjerper potensielle ektepar for endrede omstendigheter. Teologien følger som kjent etter, naturlig nok etter først å ha gjort motstand.

Det er derfor merkelig, likevel ikke overraskende, å se selverklærte mannemenn fra det likestilte Norge komme frem og påstå at likestillingen har gått for langt. Det foregår store langsiktige og viktige kamper rundt om i verden, og også i våre samfunn i Europa, det disse kampene minst trenger er at deres motstandere viser til europeiske menn som kritiserer likestilling.

Til syvende og sist er det ingen hemmelighet i det overordnede at vi har kommet langt med likestillingen i Norge, likestillingen derimot har ikke gått for langt.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: