Qunfayakoon

Om Mohammed på flaske

In Society on 27. October 2013 at 13:58

Navnet Mohammed, med dets uendelige variasjoner i stavemåte på latinsk, synes å være på toppen blant populære navn de siste årene i de europeiske storbyene. Men er navnet virkelig så populært? Tar statistikken feil?

Navnet er også et svært sensitivt tema som medfører selvsensur og dermed generaliserer muslimer. Det er forståelig at kommersielle aktører som Coca Cola ønsker å ta forholdsregler når de setter navn på sine brusflasker, men hva blir konsekvensene av en slik ettergivelse? Har selskapene et ansvar utover det å tenke på maksimal gevinst i markedet?

Prefiks

Gammel tradisjon blant araberne i møte med ukjente som en ønsker å komme i kontakt med er å hilse etterfulgt av en æresbetegnelse i tilfelle navnet er ukjent. Denne kutymen bryter isen og viser en vilje til å inngå samtale. For eksempel kan en handelsmann si ahlan ya sidi (god dag respekterte herre). Regionale varianter som seyyed, mawla, sheikh anvendes også. Disse fungerer også som formelle titler i andre sammenheng.

En annen variant for å vise sin respekt og hengivenhet er å bruke navnet Mohammed. Både i møte med ukjente men spesielt for dem en allerede kjenner. Habib sin mor kan gjerne kalle ham Mohammed Habib i affekt, og en gjest kan kalle ham med samme prefiks for å vise sin respekt til familien. Dette prefikset er ikke en formell del av navnet, men en del av en høflighetskultur. Hva som har skjedd er at denne med tiden har blitt formell med moderne navneregistre.

Registrering

Tradisjonelle navneregistre tok for seg fornavnet som inneholdt yrkestittel, prefiks og selve navnet. Kolonnen for etternavn inkluderte det fulle navnet til far i tillegg til slekt og klantilhørighet. Selvsagt blir det misforståelser når et slikt register møter europeisk register med fornavn og etternavn etter gitte kriterier.

Tyrkerne har imidlertid tradisjon med å ha slektsnavn som etternavn. Med grunnleggelsen av den moderne republikk innførte også Mustafa Kemal reformer som medførte endring i navnsetting. Nordafrikanerne fikk også tidlig erfaring med konseptet etternavn på grunn av relasjoner til europeiske systemer. Navnet på felles stamfar eller klan ble raskt etternavn. Sør-Asia hadde imidlertid ingen slik formell system, og britene anvendte lokale systemer for registrering med tillegg av klan/kaste-identitet.

Da de første arbeidsinnvandrerne kom fra Punjab måtte de derfor raskt rable ned navn i de tomme kolonnene med beskrivelse etternavn. Resultatet ble en sammenblanding som kan gi skjevheter i statistikk og misforståelser i det daglige.

Arbeidsinnvandreren Aslam registrerte seg som Mohammed til fornavn og Aslam til etternavn. Dette fordi han rett og slett ikke visste hva etternavn innebar, hele hans liv var han Aslam, eller Mohammed Aslam i formell setting. Og skulle han identifisere seg til myndigheter måtte han nevne sin fars fulle navn. Dette var ikke gjennomgående for samtlige, men i såpass vesentlig grad at det gir utslag i navnestatistikk. Dermed er mange registrerte fornavn som Mohammed i grunn kun prefiks.

Men hva gjorde Aslam da han fikk barn?

Fornavn som etternavn

Sønnen Salman fikk fornavn registrert med prefikset Mohammed, dermed ble sønnen hetende Mohammed Salman. I tillegg ble farens fornavn (som i registre er registrert som etternavn) brukt som etternavn. Fullt navn for sønnen blir Mohammed Salman Aslam. Dette fornavnet gir også en skjevhet i navnestatistikken, prefikset er jo ingen formell del av navnet. Aslam blir derfor nødt til å forklare sin lærer, klassen, og fremtidig arbeidsgiver at det ikke er Mohammed, men Aslam som er fornavnet.

En interessant digresjon er strukturen rundt etternavn hos etterkommerne av innvandrerne fra Pakistan. For eksempel er Raja en stor klan i India og Pakistan og blir av mange brukt som etternavn. Chaudhry er et populært prefiks for mange klaner og brukes som del av fornavn. Andre igjen har en tradisjon for å ha sin fars fornavn som etternavn, og egen fornavn som etternavn på sine barn igjen. Dette er et forsøk på å videreføre et tradisjonell registreringsmønster. Sistnevnte er forvirrende og gir ingen stabil slektsnavn. Trenden er imidlertid at stadig flere har bestemt seg for et etternavn og viderefører denne til etterfølgende generasjoner.

Del en Cola

Snakker vi navnet Mohammed må vi også snakke kontroverser rundt denne. Coca Cola lanserte i år en kampanje hvor de mest populære navn i ethvert land skulle pryde brusflaskene. Mohammed ble imidlertid utelatt med begrunnelsen om at selskapet ikke ønsket å støte noen.

Tatt i betraktning at Ali fikk pryde flaskene, et navn som er av signifikans for spesielt sjia muslimer, er det muligens ikke respekt selskapet hadde i tankene når de valgte å droppe Mohammed. Coca Cola har lenge vært mål for anti-amerikanisme i muslimske land og vært utsatt for kampanjer hvor deres logo blir ansett å inneholde blasfemiske budskap av enkelte islamistiske nettverk. Etter episodene rundt karikaturstriden er det ikke rart at selskapet er forsiktige. Det er av strategiske hensyn for å ikke skade sin anseelse og markedssituasjon at navnet utelates, ikke respekt.

Men hva sier det om muslimer? Og hva skjer når det ettergis slikt for små voldelige elementer med klare ideologiske mål?

Hajj 1953 Cola

Selvsensur bidrar til å generalisere muslimer. Det gir et implisitt bilde av at muslimer vil reagere i et kollektivt og gitt mønster. Det forsterker enkelte gruppers posisjon da ettergivelse brukes som en form for seier i deres propagandaapparat. De sakene som har blåst opp har bevisst blitt orkestrert, med bevisste strategiske mål for å underbygge et anti-vestlig narrativ for populær støtte. Eksempelvis var det rivalisering mellom Iran og Saudi Arabia som medførte at begge overbydde hverandre i hvor sterk fordømmelse de kunne ha til Salman Rushdies Sataniske Vers.

Mer enn profitt

Mens enkelte samfunnsaktører gjør prinsipiell motstand vil multinasjonale selskaper gjøre en nytte-kost vurdering og dermed involvere seg i selvsensur. Derfor reagerte mange innen norsk næringsliv da Liu Xiaobo fikk fredsprisen, naturlig for dem da de ser redusert mulighet for handel med Kina og har ingen prinsipiell kamp å ta. Spillet Little Big Planet sensurerte låten til Toumani Diabate fordi den inneholdt koranvers. Selvsagt vil ikke dette stoppe så lenge selskaper tenker at det er til økonomisk gunst for dem, men samtidig har de et samfunnsansvar.

Selskaper er lovpålagt å vise til tiltak i forbindelse med arbeidsmiljø, likestilling og miljø, men de kan også ta et selvstendig ansvar uten lovkrav. Coca Cola er involvert i samarbeid med Rohail Hyatt i musikkprogrammet Coke Studio. Programmet er svært populært i Pakistan og India på grunn av dets engasjement med lokal folkemusikk i samarbeid med moderne musikksjangre. Oljeselskapet Statoil på sin side velger på egenhånd å tilby 55 millioner kroner til Universitetet i Bergen over en periode på fem år for forskning på fornybar energi. Poenget er at internasjonale selskaper er samfunnsaktører og gir signaler som kan påvirke samfunnet.

Jo, navnet Mohammed er populært, men ikke fullt så populært. Hadde det likevel vært populært, er det ingen bekreftelse på anti-muslimske grupperingers prediksjon om Europas undergang. Og ja, rimelig sikkert at det er en Mohammed i Norge som skulle likt å hatt en Cola-flaske med sitt navn på, og mens vi er på navn så hadde det vært fett med navnedag for Usman også.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: