Qunfayakoon

Zaat

In South Asia on 12. October 2013 at 16:42

Systemer som diskriminerer basert på etnisitet eller sosial status er ikke noe som hører hjemme i et samfunn som er basert på likhet. Likevel er kastesystemet fortsatt utbredt i Sør-Asia. Systemet møter imidlertid motstand i takt med at demokratiet og det sivile samfunn styrker seg. Spørsmålet blir da ikke om når systemet skal endre seg, men hvor fort endringen skal skje.

Opprinnelsen

Føydale samfunn har vært normen frem til utvikling av den moderne stat. Før var forholdet hersker og undersåtter sett på som nødvendig kontra nåværende som går på plikter og rettigheter en borger har til staten. Det var nødvendig fordi statsformer og administrasjon var satt opp slik, og disse var satt opp slik fordi før den moderne staten handlet det om å utforske, erobre og utvinne istedenfor å fokusere på beboernes velferd.

Kastesystemet har sitt historiske utspring for rundt to tusen år siden i Sør-Asia. Skillelinjene skulle holde folkegrupper i sjakk og dermed gjøre det stabilt for makthaverne å styre uten folkelig uro. For uro ble det, fra gang til gang har de nederst på rangstigen gjort motstand mot urett. Enkelte ganger i væpnet opprør, andre ganger gjennom litteratur. Uansett hvilken måte som ble valgt var det sanksjoner fra herskereliten og også det tradisjonelle samfunnet. Systemet hadde en såpass sterk funksjon at med tiden ble denne inkorporert i kultur og tro.

På den annen side fungerte systemet utmerket tatt i hensyn sikker arbeid og gjensidig avhengighet. En sønn av en baker var sikret arbeid innen yrket fordi store deler av samfunnet var utelukket dette spesifikke feltet. En feier på gravsteder var nødvendig for at de høyest på rangstigen skulle få kremert sine døde og dermed sikre neste steg i livssyklusen.

Fra tradisjon til religion

Det etablerte narrativ er at hinduismen støtter kastesystemet. Dermed blir skylden lagt på innflytelse fra denne religionen når for eksempel muslimer blir konfrontert med praksisen. Dette stemmer til en viss grad, men medfører også ansvarsfraskrivelse.

Når en samfunnsorden er såpass gammel og er blitt inkorporert i kultur og tradisjon vil den også influere religiøse dogmer og skrifter som har utviklet seg parallelt. Slikt vil en finne at kastesystemet blir nevnt i hinduenes hellige skrifter. Men en vil også finne hinduistiske bevegelser, som utviklet seg parallelt, og som har gjort motstand mot ordenen, være seg Bhakti-tradisjonen eller deler av den moderne hindu-nasjonalismen samt den sekulære indiske nasjonalismen. På samme måte vil en finne at slaveri er nevnt i Koranen, fordi slaveri var en del av samfunnsstrukturen på den tid, men en vil også finne at den sentrale pilaren rundt veldedighet i Koranen oppfordret til å kjøpe fri slaver fra trelldom.

I Sør-Asia viser historien at ankomst av enhver ny religion eller filosofi ville få stor støtte blant de svakeste i rangstigen. Slikt aksepterte mange buddhismen. Dette ble også motivasjon for mange å konvertere til islam. Slikt ble også sikhismen populær blant de svakeste blant muslimer og hinduer og med ankomst av britene ble også kristendommen et tilfluktssted for de utsatte.

Muslimske dynastier regjerte i flere århundre før britene kom på banen. Disse dynastiene inkorporerte kastesystemet i egne rekker for å kunne beholde privilegier og samtidig holde det enorme mangfoldet under kontroll. Gjennom flere religiøse erklæringer ble herskereliten gitt status for å være Ashraf (de opphøyde) og dermed berettiget til å herske, de neste på rangstigen ble Ajlaf, som var innfødte konvertitter tilhørende høytstående klasser og sist Arzal som var kasteløse.

Sikhene hadde i likhet med muslimene et sterkt likhetsideal men samtidig også et sterkt fokus på tilhørighet og identitet. Kastesystemet som grunnlag for nivådeling av mennesker ble avvist av sikhenes åndelige veiledere, men samtidig ble det i praksis satt vekt på at enhver gruppe har en viss oppgave i samfunnet. I praksis ble det til at selv sikher, muslimer og kristne praktiserte kastesystemet innad i sine kretser.

Britene i sin tid institusjonaliserte også de forskjellige etniske gruppene for å effektivisere sin administrasjon gjennom splitt og hersk-teknikker. Enkelte grupper ble klassifisert som handelsklasser, andre som krigerklasser. Krigerklassene ble i sin tur rekruttert til hæren og likeledes andre fikk incentiver til å bedrive sine formål. I så måte ble samfunnsordenen institusjonalisert tross en viss urbanisering og sentralisering.

Hudfarge og ære

Hovedskillet i Sør-Asias etniske komposisjon kommer som følge av innvandringen av Indo-Aryanerne i nord, som jagde Draviderne mot Sør. Sistnevnte har en mørkere hudfarge. Fargefokuset er såpass sosialt akseptert at i urbane strøk eksisterer det en milliardindustri på feltet. Filmstjerner, sportsstjerner og modeller opptrer i reklame for hvithetsmidler noe som forsterker skjønnhetsidealet og presser dem med mørkere hudfarge. Nandita Das er blant de få profilerte som har stått imot dette presset og protestert mot retusjering av hennes hudfarge i reklamebruk. Imidlertid er industrien og det etablerte synet så sterkt at selv hennes bilder i reklame mot lyshetsmidler blir retusjert.

Æresbegrepet er en konsekvens av kaste-/ stammestruktur og blir ofte koblet opp mot det å kunne bevare og beskytte det en verdsetter mest av sine eiendeler. I Pashtun tradisjon er disse omtalt som zar, zan, zameen – kvinnen, gullet og jorden. Hvis noe truer eller tukler med en manns eiendom blir derfor æren berørt og må beskyttes. Hvis det ikke reageres er en derfor æresløs og sosialt utestengt fra sin respektive klan/kaste. Et sosialt fellesskap som skal gi beskyttelse blir derfor borte og en blir utsatt for stigma.

Med et utdanningssystem som også fokuserer på utdannelse for kvinner og med en økt demokratisk forståelse rundt likhet mellom mennesker og kjønn er også æresbegrepet på retur. Kvinnen blir derfor ikke redusert lenger til å være mannens eiendom, men et selvstendig individ som skal beslutte på vegne av seg selv. Stater har ansvar i form av å hindre diskriminering, men lovgivning kan gjøres på papir, det er endring i samfunnet som er det kritiske og her kommer borgernes ansvar inn i bildet – konsekvens av å være stille i møte med diskriminering av enkelte medfører at en selv også blir diskriminert av andre.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: