Qunfayakoon

Husn-e-Haqiqi

In Religion and philosophy on 16. December 2012 at 22:03

Innlegg også publisert hos Northern Chowk

Ghulam Farid var en poet, sufi-asket og anti-imperialistisk aktivist fra det sørlige Punjab. Hans politiske poesi var sentrert rundt en felles sørasiatisk kamp mot britisk imperialisme, inspirert av det første opprøret i 1857. Hans religiøse poesi var fokusert rundt å prissette skaperen – Gud – gjennom det som av mennesket anses som vakkert. I en slik beskrivelse reflekterte han den pluralitet som fantes rundt ham av livssyn og tro.

I denne prosessen utformet han sin poetiske verk husn-e-haqiqi (direkte oversatt sannhetens skjønnhet). Diktets handling går ut på at Farid i sin undring over Gud lurer på hvordan han skal beskrive Skaperen. Han lister opp alt fra gjenstander, elementer, hellige steder og figurer og alle livets mysterier og kommer frem til en like undrende konklusjon. Diktet viser også en tolerant og inklusiv tilværelse hvor religiøs pluralisme ikke var et hinder snarere ulike veier til samme mål.

Farid måtte tåle kritikk fra et ortodokst presteskap, spesielt fordi Gud allerede er beskrevet med sine attributter på arabisk av de skriftlærde, alt annet ville vært ren blasfemi. Men hans jordnærhet, ydmykhet og tolerante budskap gikk hjem hos de lokale, om de så var muslimer eller hinduer. Selv i dag valfarter den lokale befolkningen til hans gravsted og hans verk er anvendt av interessenter både i India og Pakistan. Med ae husn-e-haqiqi, noor-e-azal starter Farid sin dikt;

O sannhetens skjønnhet, det evige lys
Kan jeg kalle deg nødvendighet eller mulighet?
Skal jeg kalle deg den eldgamle guddom
Den Ene, skapelsen og verden?

Skal jeg kalle deg en skaper som er fri og ren
Eller den sanne herren over alle?
Skal jeg kalle deg, sjelen, egoet og intellektet
Den manifesterte, og den gjemte?

Skal jeg kalle deg tronen og den øverste sfæren
Og de lovede gledene fra paradiset?
Skal jeg kalle deg mineralet og vegetasjonen
Et dyr, eller menneske?

Skal jeg kalle deg moskeen, tempelet eller klosteret
De hellige skriftene og Koranen?
Bønneskjeden, tildekkingen
Vantro, og troen?

Skal jeg kalle deg skyene, lyset, tordenen
Lynet og regnet
Vann og jord
Vinden og inferno?

Skal jeg kalle deg Lakshmi, Rama og den nydelige Sita
Baldev, Shiva, Nand og Krishna?
Brahma, Vishnu og Ganesha
Mahadev og Bhagvan?
Skal jeg kalle deg Gita, Granth og Vedaen
Kunnskapen og det ukjente?

Skal jeg kalle deg Abraham, Eva og Seth
Noah og flodbølgen?
Abraham, Guds venn og Moses sønn av Imran
Og han som er skjær ethvert hjerte, Ahmad den strålende?

Skal jeg kalle deg bevitneren, herren over Hijaz
Vekkeren, den som eksisterer eller omnipotent?
Skal jeg kalle deg den beundrede og den allvitende
Nymfen, feen og ungdommen?

Tuppen og klypen
Og rødfargen fra betel bladene?
Tabla og tambur
Trommen, notene og improvisasjonen?

Skal jeg kalle deg skjønnheten og duften av blomster
Den flørtende og den med amorøs blikk?
Skal jeg kalle deg kjærligheten og kunnskapen
Overtro, overbevissthet og formodning?

Skjønnhetens makt og unnfangelsen
Talenten og ekstasen?
Skal jeg kalle deg rusen og beruset
Overraskelsen og den overraskede?

Overgivelsen og tilknytningen
Samsvareren og gnostisismen
Skal jeg kalle deg hyasinter, liljen og furuen
Og den opprørske narsissen?

Den etterlatte tulipanen, rosehagen og orkideen
Skal jeg kalle deg dolken, spydet og riflen?
Hagl, kulen, spydegget
Pilen laget av hvit poppel og buen?
Pilskaftet og pilspissen?

Skal jeg kalle deg fargeløs og den uten like
Formløs i enhver tilstand?
Herligheten, og helligheten
Den strålende og den med mest medlidenhet?

Be om tilgivelse Farid!
For hva enn du enn sier er det ikke nok
Skal jeg kalle deg den rene og den humane?
Sannheten uten spor eller tegn?

I grunn flettet diktet datidens mangfoldig måte å tilbe en skaper på og dermed legge vekt på de uendelige måtene og veiene som kan nås dit. Farid, en enkel asket i det politisk ustabile Sør-Asia fant toleransen i en plural tilværelse, det bør bekrefte at toleransen ikke nødvendigvis trenger økonomisk og politisk velstand, snarere at samfunnet finner rom for denne. Spesielt prekært i konfliktfylte situasjoner som sekterisk og kommunal vold eller så enkelt som ved tilstedeværelse av enkelte ekstreme selverklærte forsvarere av troen eller nasjonen her i Norge.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: