Qunfayakoon

Momentum

In South Asia on 19. October 2012 at 00:49

Kronikk også publisert hos Blend

Gammel og trass dame nektet å sitte på ’riktig side’ av bussen og borgerrettighetsbevegelsene brukte hendelsen for å kjempe mot apartheid. Små og utallige bevegelser trengte en selvantent berber for å enes og vi entret en ny epoke i Midtøsten.

Store sosiale problemer skaper sosiale spenninger. Varer disse lenge nok begynner trykket å koke, men venter hele tiden på riktig øyeblikk for å eksplodere. Så kommer momentum – en hendelse som fungerer som katalysator – og samfunnet våkner fra sin dvale.

Angrepet på Malala Yousufzai – en ung aktivist – og hennes to venninger Shazia og Kainat anses som et lignende øyeblikk for Pakistan. Stort sjokk knyttes hendelsen og dermed stort sinne forenes mot denne fienden som så stolt tar på seg gjerningen. Likevel svinner momentet hen, som så altfor ofte. Hvorfor, ser vi på senere, først hvorfor er det spenninger i landet?

Makteliten

Pakistan er for dem som kjenner det godt et land rik på historie, ressurser og stort potensial, dessverre mangler landet sterke nok institusjoner som sikrer sosial rettferdighet og stabilitet. Delvis skyldes dette geopolitiske forhold, men mest av alt som resultat av 1. manglende forståelse for samfunnskontrakten mellom folket og staten i.e. mangel på en samlende nasjonal identitet og 2. manglende forståelse mellom institusjoner og posisjoner for sine ansvarsområder og begrensninger.

Seks tiår med unstabilitet har derfor kulminert i akkumulerte utfordringer. Det politiske, religiøse og militære lederskapet (omtalt som establishmentet) har for å holde ved sine maktposisjoner brukt seg flittig av unnskyldningen ’utenforstående elementer’ som den reelle grunnen til landets problemer. Definisjonsmakten for nasjonens interesse har ligget i disse kretser.

Strategiske ressurser

Hittil har establishmentet sett på militante grupper som en strategisk interesse. Denne tankegangen fikk en aktiv rolle under den USA-ledede ”jihad” mot Sovjetunionen i Afghanistan. Kabul har aldri likt Islamabad på grunn av blant annet territorielle krav mens India er landets nemesis. I begge tilfeller ble ekstreme militante elementer brukt for å vinne politiske mål. Slik ble Taliban en viktig alliert.

Inn kom angrepet på World Trade Center og Pakistan måtte tilfredsstille en enda eldre alliert – USA. Landet erfarer USA forskjellig fra den vi er vant til i Norge. Pakistan ser den brutale krigsmaskinen som når tiden snur eller mål oppnådd går vekk fra sine løfter. Dessuten kan USA forlate krigsteateret, Pakistan forblir nabo. Følgelig planla establishmentet en fremtid hvor USA ikke lenger var tilstedet. Spesielt gjaldt det den militære etterretningen som kjørte eget løp. I en slik verden er Taliban fortsatt sterk og noen å holde gode relasjoner til av strategiske grunner.

Pakistan har derfor vært selektive når det gjelder å slå ned på militante grupper. Afghansk Taliban ble pleiet og tillatt å ha skjulesteder i stammeområdene. Grupper som i tillegg erklærte krig mot Pakistan ble imidlertid kjeppjaget blant dem Al-Qaida.

De siste årene har establishmentet – av dem regjeringspartiene, forretningseliten og militæret – endret holdning til denne ’strategiske interessen’. De som skulle være lydige krigere er ute av kontroll. Nøkkelordet var populær støtte i dette tilfellet katalysert av sinne over en jente som ble pisket av en lokal Taliban milits i Swat-dalen.

Vekkelsen

Så når en jenteunge blir skutt for å søke utdanning – en drøm som deles av de fleste foreldre for sine barn – når tålmodigheten en grense. Media tar tak i saken og på dagen er Malala verdenskjent. Den mektige forsvarssjefen besøker Malala og bruker sterke og følelsesladde ord mot militante bevegelser, politikere følger etter i store skarer.

Tilbake til hvorfor momentet svinner hen. Konservative og religiøse politiske grupperinger trengte ikke engang pause for å skape alternative vinklinger på en hendelse som var krystallklar.

Malalas far fikk tillagt en rolle som amerikansk agent som brukte datteren mot landets interesser. Enkelte legger årsakssammenhengen for hendelsen på amerikanske droneangrep i stammeområder. Logikken er at USAs angrep forårsaker Talibans reaksjon og derfor hvis de opphører vil terrorangrep opphøre, etterfulgt av at hvis USA forlater regionen vil Taliban forsvinne. Langt fra realiteten, men prøves å selges i et sosialt og økonomisk stresset samfunn.

Politikere planla å fremme forslag i Nasjonalforsamlingen om en militær aksjon mot militante nettverk i stammeområdene, men på grunn av alternative røster og konspirasjonsteorier ble engasjementet tonet ned. Største opposisjonspartiet trakk seg fra å støtte en slik resolusjon og regjeringspartiene ville ikke alene dele byrde av en militær operasjon tett opp til valg.

Droner og kanoner

Å bli kvitt ekstremisme i et samfunn hvor statlige aktører har spilt rolle i å radikalisere i flere tiår krever mer enn konvensjonelle kriger.

Førerløse fly – såkalte droner drevet av CIA – er svært effektive våpen for å bli kvitt utvalgte mål. Lederskapet til mange militante organisasjoner er likvidert og vakuumet har skapt splittelser. Men droner har to store problemer 1. de baserer seg på etterretning som er svært diskutabel noe som gir sivile tap og 2. de bryter en nasjon sin suverenitet.

Droner strider mot suverenitetsprinsippet og er i grunn en krigserklæring, men de eksisterer fordi Pakistan ikke makter å fjerne ekstreme nettverk fra stammeområder. Manglende samarbeid mellom Afghansk, Amerikansk og Pakistansk hær er også en faktor. Men hvis droner er fy, er en militær operasjon bra?

Når hæren lanserte sin operasjon i stammeområdene i 2009 ble selv F16 jagerfly brukt for å bombe mål. Disse er mindre presise og mer destruktive i operasjon i forhold til droner. Imidlertid forblir sivile dødsfall fra slike hendelser underrapportert. Pakistans militær er som enhver annen hær utsatt for menneskelig svikt, videre er det liten respekt for autoritet og lov fra utenom den militære institusjonen. Forhørsmetoder, angrep og fremgangsmåter blir derfor i strid med konvensjoner relatert til krig og konflikt.

Så, alle som er sinte for angrepet på Malala og som ønsker en militær operasjon bør ha nettopp dette i bakhodet. For med krav om en eliminering av terrororganisasjoner bør det også være krav om transparent informasjonsflyt fra krigssoner. Samtidig bør også radikaliseringen i urbane strøk bli adressert. Ekstremismen finnes ikke bare i fjellområder, den lever som en ideologi og ønsker nettopp ustabilitet for å oppnå makt.

Krav bør dermed stilles til politiske partier om ikke å pleie kontakt med slike nettverk og at rettsapparatet slutter å frigi terrorister hvis rette sted er bak gitter. Militæret bør holdes under skrutini for dobbeltspill eller manglende kontroll. Mediene bør gi mer rom for akademikere og analytikere som tar samfunnsproblemer på alvor og selv religiøse lærde som preker toleranse og respekt bør bli hørt istedenfor å bli tilsidesatt.

Hvor mange Malala?

Hittill har Pakistan ofret nærmere 20.000 sivile og militære i kampen mot ekstremister. Det er like mange muligheter som talte for å bli kvitt denne kreftbyllen, likevel ble frykt og usikkerhet medtatt i opinionen og alle momentene sviktet. Skylden for sivile tap ligger selvfølgelig på den som dreper, men også den pakistanske stat med den mektige hær – og uten å bedrive med konspirasjoner er USA sin fremgangsmåte også en stor skyld i dette, både historisk og kontemporært. Folket i Pakistan, en vakker mosaikk av kulturer, språk og tradisjoner fortjener bedre.

Så spørsmålet blir, vil dette momentet også glippe? Vil taushet i møte med forvrengte historier hjelpe? Svaret er vel klart?

Vil det å utfordre dem som relativiserer død og hendelser hjelpe? Vil det å snakke fremfor å være stille av frykt være behjelpelig? Svaret er i dette sitatet fra Malala Yousufzai:

”Et trassig Nei kan bryte fryktens barrierer”

Politikere og aktører innen administrasjon av en stat følger folkeopinionen. Da er det folkets ansvar å ha en opinion som er hensiktsmessig. Jeg håper å kunne se at Malala igjen kan trippe med sine små steg til skolen. Hennes små steg er gigantiske i enhver målestokk.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: