Qunfayakoon

Levanten i fragmenter

In Middle East on 2. August 2012 at 02:05

Artikkel også publisert hos Progressiv

Det startet med opprop om frihet men kulminerer i borgerkrig hvor utenforstående støtter sine interesser. Syria kan i dag ikke sammenlignes med Tunisia eller Egypt, heller ikke Jemen og muligens også forbi stadiet Libya var i. Derfor er løsninger benyttet for disse respektive land heller ikke aktuelle for det høyt kompliserte Syria.

Det eksisterer over hundre opposisjonsgrupper organisert under løse allianser. Total størrelse på styrkene estimeres til ca 50-100.000. Den største av dem, Free Syrian Army (FSA) er organisert med flere dusin lokale brigader og består av militære avhoppere. Brigadene er navngitt etter historiske sunni figurer noe som virker ekskluderende for sjia militære avhoppere. Til tross finnes kristne og sjia (alawi, jaafri og druze) blant FSA og navngivingen argumenteres med at jihadistisk mentalitet fungerer best for å motivere og lede soldater i kamp. Til en viss grad stemmer dette da religiøs drakt svøpes selv om kommandanter og soldater er relativt irreligiøse.

Syriske Muslimske Brorskap er også å finne under FSA, men også som egne lokale grupperinger. Religiøst konservative grupper som Muslimbrødrene og salafister får bevisst mer støtte fra Saudi Arabia og Qatar i form av antitank og luftvernsraketter. Liberale/sekulære grupperinger klager over at de kun mottar lette konvensjonelle våpen. Tyrkia har imidlertid begynt å tilby raketter til FSA nå som kampene om Aleppo hardner til.

Syrias kurdere bidrar fra sine fronter i Nord og Øst. Tyrkia har hittil ikke vært restriktiv til kurdisk deltagelse i den offisielle politiske organ for opposisjonen Syrian National Council (SNC). Imidlertid er den kurdiske geriljaen PKK sentrert i Syria og nylig inngikk Presidenten av Kurdistan (i Irak) allianse med PKK alliert PYD i Syria. Assad-regimet har også spilt taktikk hvor de før sin strategiske tilbaketrekking ga rom til PKK/PYD blant kurdiske grupper. Mens denne gruppen ikke har vært så sterk blant kurderne forsøkes denne å gjøres stor for å kontre tyrkisk støtte til opprørerne. Tyrkia er foreløpig forsiktige og kurderne ikke så villige til å styrke PKK.

Under Irak krigen ga Bashar al-Assad husrom til Al-Qaida i de østlige områdene, nå er strømmen motsatt. Den lokale avgrenen Jabhat al-Nusra og utenlandske krigere er i allianse med opprørerne og tilbyr sin assistanse i form av bombeangrep. Al-Qaida er ekstremt sekteriske og utelukker andre religiøse og sekteriske grupper. Militærstrategisk en styrke noe som brukes i mangel av våpen, ammunisjon og krigere, men utviltsomt negativt i det langsiktige perspektiv.

Blant de ikke-militære men innflytelsesrike grupperingene er kristne, druze og sunni forretningsfolk. Som forretningsmentaliteten tilsier så er konflikt ikke lønnsomt. De har derfor vært stille, men mange har begynt å støtte opprørernes sak ved å stenge sine forretninger i protest. Regimet er forsiktig med å provosere vekk denne gruppen, dermed balanserer handelsstanden på knivsegg.

Det påstås at regimet kan ha støtte fra rundt halvparten av den syriske befolkningen. Støtten er størst i områder som ikke har erfart brutalitet eller blant minoriteter. Den sterke sosiale kontrollen må også tas til etterretning som en forklaringsfaktor. Alawi muslimer er under sterkt press. De ser seg nødt til å støtte regimet som i hovedsak tilhører denne retningen og ser få incentiver til å skifte side til opprørerne som har sekteriske undertoner. Regimet bruker denne redselen – som ikke er ubegrunnet – fullt ut og armerer unge grupperinger innen disse kretser. Shabiha militsen styrkes og vi vitner massakre og henrettelser.

Regimet har ca 220.000 karrieresoldater av dem er 64% alawi, mens de utgjør rundt 12-15% av befolkningen. Blant offiserene er andelen på rundt 80%. Divisjoner som er dominert av sunnier blir holdt under sjakk av frykt for mytteri. Det er vanskelig å anta at store skarer med offiserer vil skifte side hvis ikke tidevannet snur og makteliten fragmenteres.

Hvis den nåværende situasjonen får fortsette vil vi se en eskalering av borgerkrigen inn til en sekterisk konflikt. Nabolandet Libanon erfarer allerede utvidelsen. Grupperingene vil under en slik utvikling bli polariserte og flere massakre og folkeforflyttinger vil forekomme. Hittil er mellom 22-27.000 sivile drept og mellom halv og en million er flyktninger. Regimet mottar støtte fra Hizbollah fra Libanon og Basij militsen fra Iran. Dette bidrar ytterligere til å gi hele regionen et sekterisk preg mellom sunnimuslimske gulfland og det sjiamuslimske Iran.

Assad-regimet må vekk, men hele regimet kan ikke la seg erstatte. Institusjoner kan ikke bygges på nytt da det er kostbart og tar tid. Derfor må interessenter som Russland og Iran inn i bildet. Russland har satset stort på sin flåtebase i Tartus og ønskes å bli tatt seriøst. Iran sitter også fast i en uheldig knipe, landet vil ikke gi tapt på sin alliert og kan heller ikke holde på denne. Det må frem at forhandlinger ønskes, men da må det forhandle fra en sterk posisjon. Hvis opprørerne ledsaget av SNC i lag med forhandlere som NATO-landene Frankrike, Storbritannia, Tyrkia og USA kan forhandle frem sikring av interesser samt minoriteter vil store hindringer forsvinne.

Å fjerne regimet fra makten er ikke målet i seg selv, men en del av prosessen som er å få slutt på voldshandlinger og en eventuell fremtidig storkonflikt. Nevnte NATO-land må besørge at FSA og opprørerne ikke blir kuppet av radikale elementer. Den selektive støtten som gis til enkelte grupper må kontres og det genuine pluralistiske opprøret må styrkes. Til det kreves direkte leveranser av våpen og ammunisjon. Hvis en samlet opposisjon kan enes også tilby assistanse i form av luftvåpen, spesielt nå som regimet bruker flyvåpen i kamper i storbyene. Dette fordi legitimiteten ligger hos den som besørger eller etterstreber innbyggernes sikkerhet, regimet gjør ikke det.

FSA trenger assistanse og trening innen planlegging, etterretning, kamper og lederskap. Sluttspillet kommer til å bli veldig skittent og FSA eller opposisjonen er ikke videre kjent for sin ømhet. Brutale metoder og slakt har også forekommet fra disse sider. I en slik prosess er inntreden av FN sine fredsbevarende styrker også en nødvendighet. Spesielt i områder som kommer under opprørernes kontroll men som risikerer hevnangrep. FSA planlegger allerede å etablere styrker til beskyttelse av bydeler bebodd av minoriteter, museer og sentrale institusjoner ved en eventuell overtagelse.

Syrerne har siden frigjøringen prøvd å forme en nasjonal identitet. Med uavhengighet og den politiske ustabiliteten som fulgte ble arbeidet med dette raskt dominert av enkelte gruppers ønsker. For å lykkes i det langsiktige perspektiv må alle grupper med i utformingen av et sekulært og demokratisk Syria og bygge en identitet som involverer alle. Det syriske folket har et stort mangfold og har husrom for alle, denne må brukes som en styrke.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: