Qunfayakoon

Porten Palermo

In Religion and philosophy on 22. April 2012 at 13:57

Korstogene blir romantisert av konspirasjonsopphengte grupper som ønsker å forklare en fremtidsutvikling med basis i historiske begivenheter. Gjennom eksempler blir ofte datidens figurer og armeer gitt ansikt i dagens personer og organisasjoner. Slikt oppstår fiender å forholde seg til og allierte å støtte oppunder.

Men historien er her ofte farget av et særegent syn som skal tilpasses egen sak. Det var slettes ikke et svart-hvitt konflikt som korstogene omtales som. Det var heller ingen varig løsning gjennom religionskrig, mest fordi konflikten ikke hadde fundament i religion. Videre viste diplomatiet å seire på områder hvor demagoger og krigshissende parter feilet miserabelt.

Korstogene ved sverd

Mot slutten av 1100-tallet ble det utstedt et dekret av pave Urban II om et korstog til unnsetning for den Bysantinske keiseren som et forsvar mot tyrkernes fremmarsj på Anatolia. I byene, tettsteder og på landet i det katolske Europa oppildnet biskoper, prester og kirkens folk lokalbefolkningen til å samles for kamp. Blant disse var hermitten Peter av stor innflytelse.

Samtidig florerte det historier om at jødene i nabolagene samarbeidet med de hedenske muhammedanerne for å svekke kirkens makt. Videre ble det henvist til den eksentriske Kalifen al-Hakim sin destruering av Den hellige gravs kirke og kalkulering av en snart kommende dommedag. Det som dermed skulle være en forsvarsallianse for Bysants ble en oppildnet religiøs masse som skulle erobre Jerusalem, den hellige by.

Ridende på et esel ledet hermitten Peter en hel hær med bønder og arbeidere, indoktrinert med lovnader om guddommelig lønn til kamp mot tyrkerne. Hele armeen ble slaktet, Peter selv klarte å flykte og entret Jerusalem med hovedarmeen. Dette er starten på tempelridderen som enkelte så iherdig glorifiserer.

Seier var kortvarig da den kurdiske hærføreren Saladin Yusuf ibn Ayub skulle reagere på noe kalifen i Bagdad ikke brydde seg om. Saladin blir portrettert som et supermuslimsk forbilde av ekstreme muslimske bevegelser, og datidens forhold blir også av denne parten satt ut av kontekst. Allianser og motallianser var nemlig ikke basert på religion, men snarere politisk innflytelse og de lokale ledernes ambisjoner om makt. Saladin hadde nemlig kun formell velsignelse fra Kalifen. Kalifens hoff mistenkte denne kurderen for å søke tronen i Bagdad.

Korstogene gjennom diplomati

Roger II etterkommer av den første greven av Sicilia hadde en noe diplomatisk tone ovenfor muslimske stater i Middelhavet. Pavemakten så på denne individuelle linjen med forakt. Det hjalp lite når Roger omgikk en muslimsk adel og hadde flere prominente psykiatere og hoffmedlemmer fra disse kretser. Ikke overraskende da Sicilia var et sjiamuslimsk emirat før Lombardene tok over.

Det var under Roger at etterkommerne av de barbariske vikingene (som Lombardene var) og etterkommerne av usiviliserte hedninger (som araberne og berberne var) skulle finne en felles plattform og skape et samfunn som senere la grunnlag for europeisk opplysning gjennom oversettelseskulturen og forskning på naturvitenskapene.

Tabula Rogeriana, verdenskart laget av kartograf al-Idrisi til Roger II

En senere siciliansk hersker Frederik II ble enda mer mistenkt for sin uavhengige syn på fremgangsmåte for å vinne Jerusalem. Emberor Frederik som araberne kalte ham eller halvmuslimen som kristne omtalte ham var dypt opptatt av arabisk litteratur på vitenskap, filosofi og arkitektur. Palermo var på den tiden kjent som byen med de hundre minaretene og et rikt artistisk og kunstneriske liv. Byen var den største i hele Europa og slo selv tidligere tittelholder det muslimske Cordoba. Sicilianerne blir fortsatt i dag omtalt som ”arabere” av norditalienerne.

Frederik skulle etter tålmodig diplomati med Sultanen av Egypt, Naserdin al-Kamil (Saladins nevø) få tilgang til å regjere over Jerusalem. Keiseren vant sultanens tillitt gjennom sjakkspill og vitenskapelig debatt og dermed kontroll over en by som blodige korstog ikke klarte.

Når keiseren skulle besøke Jerusalem som et symbol på overtakelse av kontroll unnlot muezzin rop til morgenbønnen av respekt for ikke å forstyrre keiseren. Keiseren selv uttrykket dypt anger på at han ikke fikk oppleve de famøse bønnerop i denne hellige byen.

Judeo-islamske-kristne tradisjon

Islam hører ikke hjemme i Europa sier ikke bare reaksjonære bevegelser, men nå også etablerte politikere. Det enkle svaret er at islam som alle andre religioner hører hjemme der hvor de som bekjenner seg denne mener å være hjemme. Men det finnes en noe mer dyptgående islamsk tradisjon som henger sammen med den jødiske og kristne.

Reises det noe tilbake i tid før institusjonene som styrker og beskytter nasjonalstaten kom frem, og en vil klare å spore opprinnelsen til steder som kunnskapens hus i Kairo og Bagdad og vitenskapsinstitutter i Cordoba, Nishapur og Samarkand.

I en prosess hvor vitenskap ble oversatt til latinsk, ble diskutert, utfordret og utviklet var vitenskapsmenn uavhengig av religion et bindeledd som utviklet en felles tradisjon. Er skaperverket evig som Gud? Har mennesket myndighet til å kartlegge og forstå Guds skapelse? Det var mange spørsmål som europeerne var forbudt å stille, men som muslimer allerede hadde skrevet flere bokbind på. Adelard av Bath var en slik vitenskapsmann som trosset tabuer og innhentet kunnskap om de forskjellige naturdisiplinene gjennom oversettelse av verk fra arabisk til latin. Dette la grunnlag for sterke læreinstitutter i Paris og Oxford blant annet.

Islam er mer enn en visuell reaksjonær dogmatisk praksis som fyller nyhetsmeldinger relatert til katastrofer og terror. Religion har verdier, ritualer, systemer som har større vekt enn dets reaksjonære avarter som har en snever agenda. Sentrale verdiene likhet og rettferdighet er ikke fremmet for sekularisme eller demokrati i Europa. Og om enkelte ytterliggående bevegelser tilkjenner seg den islamske tro, så er det vårt felles problem, akkurat som andre ytterliggående bevegelser fra andre religioner eller ideologier.

Kamp mot tiden

Hva som historien bastant påpeker er at dem som vil tviholde på status quo på bekostning av menneskelig progress på et vidt felt alltid vil lide nederlag. Men når situasjonen er på sitt verste, er det disse reaksjonære kreftene som rår. Det er disse som oppildner til hat og konflikt. Men så er det også disse som til slutt adopterer endringer og finner andre, nye impulser å kjempe imot.

Slik måtte pavemakten endre sine doktriner fra å være bekymret for hvor godt vitenskapsmenn kunne arabisk kontra latinsk (da latin manglet ord for nye termer) til å bli en kirke som oppfordret til å ”suge ut vitenskapen fra disse hedenske ørkenfolk”. Samme kirken måtte endre sine holdninger gang på gang når vitenskapelige bevis ble så allmenne at vitenskapsmenn ikke lenger kunne innfinne seg i at naturvitenskapene skulle være forbeholdt kirkens tolkning.

Likeledes hos muslimsk presteskap, som gjennom mange perioder måtte innstille sine doktriner på konseptet lederskap og stat. Det skulle i teorien være en enkelt leder for det muslimske fellesskapet. Men når kalifen ble utfordret av posisjonen imam, og når Bagdads kalif fikk rivaler i Cordoba og Kairo så måtte doktrinen endres. I moderne tid måtte det også aksepteres at makt sentrert hos en leder er ufordelaktiv og at folkets representanter bør kunne forvalte den, uten at det rokket ved Gud sin suverenitet. Dette fører også til de siste hundre årenes muslimsk intellektuell kamp for en aksept og nødvendighet av en sekulær stat.

Blinde korsfarere og døve mujahedeen

Dagens ”korsfarerne” innser ikke at det ikke er noen skinnende rustning eller historisk kamp om sivilisasjon. ”Korsfarerne” vil heller ikke innrømme at Europa sin tilegnelse av vitenskap gjennom lærde fra Midtøsten har lagt grunnlag for mye av det vi i dag har kjært. Selv tempelridderen som regjerte i de latinske kongerikene var mer positivt innstilt til diplomati, og selv disse ble ikke spart når deres etterkommere senere ble så sterke finansielt at kongemakten i Europa måtte slå ned på dem.

Det gedigne spranget ”vesten” har gjort etter å ha tilegnet seg i sin tid avansert kunnskap er noe som blir motstridt av antivestlige muslimske bevegelser fordi disse er så tett knyttet til tidligere kolonimakter. Impulsene, verdiene og statlige institusjonene fra Europa er sentrale. Akkurat som impulser fra den franske revolusjonen var sentral når Ottomanske riket og Egypt innførte grunnlovsreformer noe som trigget reformasjonsbevegelsen Nahda i store deler av Midtøsten. Impulsene er heldigvis umulige å stoppe og er godt på vei til å gi sitt utslag i en verden som er fanget av revolusjonens ånd.

Konspirasjonsopphengte grupperinger snakker om å bli sensurert, forfulgt og at samfunnet er indoktrinert av en gruppe autoritært elite. Disse påstandene er paradoksalt nok de samme gruppenes løsninger og ønskede styresett hvis de selv skulle hatt makten. Med andre ord, selv om det i dag er fullgod demokrati, ytings- og pressefrihet så ønskes denne å innskrenkes for at ”fienden” ikke skal ha mulighet til å innskrenke denne. Dette gjelder ikke bare grupper i Norge, men overalt i verden tilhørende alle typer religioner og ideologier.

Mens paranoiaen regjerer blant ytterliggående grupperingene så vil storsamfunnet ikke tillate sensur på debatter rundt utfordringer med et flerkulturelt samfunn, integrering, utviklingen av demokrati og ytrings- og pressefrihet. Dette fordi samfunnet vil gå sin gang på en ansvarlig måte.

Eurabia konspiratører maner til kamp for å stoppe muslimsk ”invasjons” av Europa. Det henvises til hvordan det Ottomanske rikets fremmarsj ble stoppet ved beleiringen av Wien. Men det glemmes antagelig at tulipanblomster fra det Ottomanske riket likevel fant markeder i Holland, England og selv Skandinavia.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: