Qunfayakoon

Pandoras boks

In Middle East on 7. April 2012 at 20:12

Artikkel er også publisert hos Progressiv

Det er ikke snakk om dager eller uker, men det er ikke snakk om år heller, sier Israels statsminister Netanyahu. På den andre siden sitter Irans ledelse og sier de er fullt kapable til å anskaffe seg atomvåpen på hvilket som helst tidspunkt.

De siste månedene har verden opplevd en stor debatt som har dreid seg fra et ønske om å angripe Iran på grunn av dets atomprogram til et mer sobert syn på hele situasjonen og dermed banet vei for diplomati. Likevel er det fortsatt stor risiko for at konflikt kan blusse opp, og det er sterke krefter, de som ønsker å dra nytte av ulike politiske hendelser for nettopp å få til en fullskala militær konflikt.

Iran og Uran

Iran sitt atomprogram var tilrettelagt av USA på 50-tallet. Hovedformålet med programmet var å bygge nok atomreaktorer til å forsyne Iran med kraft som erstatning for hva sjahen mente var en upålitelig og ustabil kilde, nemlig oljen.

Iran har signert ikke-spredningsavtalen (NPT) som innebærer at anrikning ikke skal skje til formål å anskaffe seg atomvåpen. International Atomic Energy Agency (IAEA) har under sine rutinemessige og påkrevde undersøkelse helt frem til 2007 hevdet at Iran ikke er i en slik prosess, men krevde mer informasjon fra Iran. Samme år ble det informert av landets President at landet nå har klart å anrike uran helt på egenhånd. Fra 2006 begynte USA ved sikkerhetsrådet å lansere sanksjoner via resolusjoner.

Situasjonen i dag er slik at Israel og USA, for ikke å glemme Saudi Arabia ikke ønsker et Iran med atomvåpen og stoler ikke på landets ambisjoner om å bygge ut atomreaktorer for kraftproduksjon. Retorikken har gått så langt som at Israels eksistens har vært truet. Motreaksjonene har ført til at den generelle iranske befolkningen selv har blitt positive til atomvåpen som en reaksjon på en krigersk tone fra Israel og USA.

Proxy krig

Noe som ikke skjer gjennom verbale angrep og trusler er den hemmelige krigføringen som omfatter etterretningstjenester i oppdrag og støtte av organisasjoner som i sin tur angriper motstanderen.

Israelsk etterretningstjeneste Mossad har ifølge analytikere og tidsskrifter som Foreign Policy og Time blitt beskyldt for å ha vært under falsk flagg oppdrag for å skade Irans atomprogram. Falsk flagg operasjon innebærer at agenter og sikkerhetspersonale opererer under alias og amerikansk identifikasjon, gjennom alt fra navn, pass, valuta til uniform, flagg og språk.

Slikt har Israel rekruttert og trent flere medlemmer av den iranske baloch nasjonalistiske terrororganisasjonen Jundullah til å sikte høyt profilerte iranske mål gjennom aksjoner. Jundullah er et relativt nytt navn i vestlig media, men har et rykte på seg som å gjøre moskeer og sivile til mål. Hovedmålet har vært revolusjonsgarden hvor flere høytstående offiserer har blitt drept.

Mujahedin-e-Khalq (Folkets Mujahedin) er en mer kjent dissident og opposisjonsgruppe som kjemper mot det iranske prestestyret. Gruppen har tilholdssted i Irak og befinner seg på internasjonale terrorlister.

Ifølge en rapport publisert hos The New Yorker har gruppen fått trening av Israel og USA på amerikansk territorium noe som selvfølgelig benektes av sistnevnte. Iran har de siste årene mistet fire atomfysikere i bombeangrep som festes til deres biler gjennom magneter. Iranske myndigheter mener at Mujahedin-e-Khalq støttet av Israel er bak slike aksjoner.

Falske flagg operasjoner og lekkasjer har ført til at Mossad nå har blitt nødt til å operere enda mer forsiktig. USA har reagert skarpt på lekkasjer om at deres uniform benyttes og terrororganisasjoner brukes for å skade iranske interesser og anlegg. Videre har fokuset på å rekruttere iranske forskere også blitt noe nedprioritert. Likevel foregår det en intens kampanje for å utsette noe som anses fra Israelsk hold er en atomvåpenprogram. Et godt eksempel er dataviruset Stuxnet som rammet i stor grad iranske maskiner i 2010 blant dem atomanlegg. Opphavet hevdes å være fra Israel.

På den annen side har Israelske mål i Delhi og Tbilisi vært utsatt for bombeangrep så sent som februar i år. Målene har hele tiden vært israelske interesser. Opphavet til slike operasjoner hevdes å være Iran. Videre er det allment kjent at Iran er en stor støttespiller for Hizbollah i Libanon og Hamas som inntil nylig hadde sin base i Syria.

Når realiteten allerede er en skjult og hemmelig krig, så er det ikke rart at Iran er så lite mottagelig til amerikanskledede løsninger eller reagerer på sanksjoner. Iranerne som israelerne sitter med den samme følelsen av frykt for at full krig kan bryte ut. Det gjør noe med den mentale tilstanden.

Sanksjoner

Sanksjoner har et formål. De skal motivere motparten til å endre en fremgangsmåte. Men i realiteten er det empiri for at statlige sanksjoner fører til at makthaverne styrker sin posisjon, blir mer autoritære, svekker opposisjon, får selv folket med på laget og kutter budsjettallokeringer til utvikling til fordel for militarisering.

Sanksjoner øker sannsynligheten for konflikt, ingen parter viker og dermed så legges det opp til det mest forutsigbare alternativet; militær. I en undersøkelse på 116 sanksjoner siden 1914 har bare 36 % lyktes. 5 av disse 40 var suksessfulle som direkte resultat av sanksjoner. Kun en av 35 stater har siden 1955 transformert til demokrati gjennom sanksjoner.

Irans oljereserver utgjør rundt 10-11 % av de totale reservene i verden. Landet har de siste årene hatt en nedgang i oljeproduksjon noe som har resultert i dagens 3,5 millioner fat i produksjon hvor rundt 2 millioner fat konsumeres internt. Landet har en ung befolkning og både økt levestandard samt økonomisk vekst er avhengig av mer olje til industri og privat konsum. Fallet forsøkes erstattet med økt produksjon av gassressurser hvor reservene utgjør de nest største i verden.

Tross sanksjoner har landet eksportert råolje primært til India, Kina, Japan, Tyrkia og Sør Korea. Videre har landets eksport som ikke er relatert til olje også økt med 29 % til 44 milliarder dollar hittil i år. Handelsstater lar ikke sin økonomi og handel bli diktert på Israel-USA ledede premisser.

Prisfastsetteren i dag i oljemarkedet er forbrukeren, og fremvoksende nasjoner krever stadig mer, samtidig som tilbydende land har svært begrensede med reserver. Kun Saudi Arabia har ledige reserver som det benytter seg av nå i en viss grad. Resten kan Iran fint fylle opp når deres europeiske markeder ikke ønsker å kjøpe olje.

I tillegg hvordan sanksjoner er dette som hvis Iran blir kompromissvillige, som i 2010 hvor en Tyrkia-Brasil ledet initiativ førte til at landet lot uran bli anriket i utlandet ble straffet med enda flere amerikanske sanksjoner? Hvor er gulroten?

Åpen krig

Konklusjonen er dermed helt klar, sanksjonene virker ikke. Resultatet blir derfor en militaristisk løsning som Israels Statsminister har prøvd å selge den vestlige opinionen.

Israel har nevnt sine vellykkede aksjoner mot Syria og Irak hvor de har bombet anlegg som var ment til å skape atomvåpen. Ideen om et angrep på Iran selges på samme måte, at vi som publikum vil se et kirurgisk inngrep fra Israel-USA som vil ødelegge iranske anlegg og verden vil bli kvitt et problem. Dette er lureri.

Iran har noe regionen utenom Israel ikke har, nemlig et utdannet skare med forskere og erfaring samt nettverk og infrastruktur som ikke kan bombes bort. Bombes et anlegg oppstår et nytt et relativt raskt og kanskje i enda mer bombesikre lokaler.

Likevel, hvis noe slikt ønskes. Er også Iran et presteskap hvor sjiamuslimer (Usooli retningen) har sin hovedbase i byen Qom. Denne utgjør selve Roma for sjiamuslimer, flesteparten som i Midtøsten bor i Irak, Afghanistan, Bahrain, Kuwait, Saudi Arabia og Libanon. De fleste er misfornøyde på grunn av konsumpriser og brutale makthavere og vil trenge protestarenaer noe som vil føre til blodige og voldelige reaksjoner gjennom hele regionen. Ingen ønsker en slik utvikling.

Så hvis et kirurgisk bombeangrep er utelukket, er da fullskalakrig med USA-Israel støttet av Saudi Arabia ledet GCC en løsning? Igjen har vår lommebok råd til å betale for enda en slagmark og hodet samvittighet nok til å akseptere de sivile dødsfall noe slikt vil medføre?

Diplomati

Alt tyder på, når all propaganda og umenneskeliggjøring er lagt til side, at diplomati er eneste mulige løsning. Myten om at muslimske land ikke er villige til å inngå dialog med Israel er nemlig bare en myte. Selv land som Pakistan, Saudi Arabia og Iran har hatt relasjoner til Israelsk etterretning under globale konflikter. Dette indikerer kun en ting, at ledelsen i alle disse land, Israel inkludert, er mer pragmatiske enn det de virker som foran sine valgkretser.

Når så det sies i Iran at Israel ønskes vekk fra kartet, og når det under valg i Israel skremmes velgerne om at dette er en seriøs trussel så er det også verdt å tenke at en atombombe som skytes fra Teheran mot Tel-Aviv også vil ramme palestinerne og naboland, som hovedsakelig er bebodd av muslimer etterfulgt av kristne.

Først må denne avhumaniseringen av Iran bort. USA har offisiell ikke hatt diplomatiske relasjoner med Iran siden 1980. Dette har skapt rom for spekulasjoner i allmenn media. Spekulasjoner blir ofte hatske og konspiratoriske når informasjon uteblir og motparten forblir en mystisk fiende. Likeså står situasjonen til i Iran hvor ’den store satan’ (USA) og den ’sionistiske terrorstaten’ (Israel) blir like mye demonisert.

Israel har satt en grense på tidspunktet hvor Iran mestrer teknologien rundt anrikning av uran. USA, etter å ha prøvd ut samme retorikk gradert seg til en linje hvor Iran trår en grense hvis det går over til en prosess hvor væpning av atommaterialet pågår.

President Obama ser ut til endelig å adoptere diplomatilinjen. Tyrkia er sentral aktør og Statsminister Erdogan er i samtaler med ledelsen i Iran. Videre ønskes det fra amerikansk hold at Iran deltar i møter med sikkerhetsrådet for å løse floken rundt anrikning av uran. Riktig løsning og noe som bør få økt oppmerksomhet.

Men diplomati krever også benyttelse av korrekte kanaler og tålmodighet. Iran har en kompleks ledelsesstruktur og maktsentraene er mange. Hvis den ’åndelige lederen’ Khamenei konsulteres, så vil President Ahmadinejad føle seg utenfor. Og hvis begge disse to rådføres vil lederen for nasjonalforsamlingen også ha sin stemme hørt. Dette er ikke ukjent, lovforslag og utenrikspolitiske diskurser går også gjennom folkevalgte organer, parlamentariske ledere og komiteer i USA.

Videre er det for å få konsesjoner også viktig å ta opp flere tema ved diplomati. Hvis det fokuseres på et enkelt emne, blir det fort mottatt med steile fronter og en defensiv holdning. Menneskerettigheter, demokrati, økonomi, handel, den arabiske vår, situasjonen i Irak og ikke minst fremtiden for Afghanistan er viktige temaer som bør diskuteres. Ingen liker å bli herset med, spesielt ikke persere som liker å nevne at de har en flere tusen år gammel sivilisasjon.

Er forholdene på plass og diplomatiet får gå sin gang vil informasjon komme på plass og mistanker forsvinne. Dette vil også gjøre Irans ambisjoner om atomvåpen mindre relevante, videre vil slikt redusere en arabisk motreaksjon, spesielt gjennom Saudi Arabia som også ønsker atomvåpen dersom Iran anskaffer seg slike. Men igjen, tillitt tar tid, men brytes på sekunder, derfor viktig med tålmodighet.

Israel er verdens mest mobile og muligens den mest effektive militære styrke. Landets flyflåte har ingen nevneverdig motstand fra naboland. Sammenlignet med Iran er landet suverent overlegent med sine rakettskjold, radar og etterretning og ikke minst sine 200 atomstridshoder. Det at Netanyahu prøver å sammenligne situasjonen i dag med den under annen verdenskrig er mildt sagt kynisk utnyttelse av en historisk tragedie. Israel er ingen Warszawagetto, Iran er ingen neo-Nazi Tyskland og konflikten i dag er ikke en gjentagelse av det som skjedde i hjertet av Europa for 73 år siden.

Advertisements
  1. Du må gjøre noe med farge og layout på siden din. Dette er nesten uleselig. Viktig tekst.

  2. […] Dette innlegget har tidligere vært publisert på Asifs blogg. […]

  3. […] Dette innlegget har tidligere vært publisert på Asifs blogg. […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: