Qunfayakoon

Legitimitetens taper og vinner

In Middle East on 26. February 2012 at 12:06

Artikkel er også publisert hos Progressiv

Mye tid har gått tapt i prosessen for å enes om situasjonen i Syria. Syrerne blir i stadig større grad mer bevisste på å måtte kjempe denne kampen alene. Og det har også ført til uheldige tendenser som kan ødelegge hele motstandskampen mot et tyrannisk regime.

Folk ønsker demokrati, økt representasjon i nasjonens beslutninger. Men mye av protestene skyldes mangel på arbeid og høyere priser på matvarer og konsumprodukter. Spørsmål er, kan dette brukes som legitim grunnlag for å støtte noen som prøver å styrte et regime?

Svaret er nei. Men det er en annen faktor. Folk kan dø for at de ikke har noe hjem eller arbeid å returnere til, men folk ønsker også å kvitte seg med en etablert orden fra en postkolonial tid hvor makt er såpass sentrert om noen få at det blir en kneblet atmosfære. Folk protesterer imot en elite hvis ønsker ikke sammenfaller med deres grunnleggende behov.

Legitimitet
Regimet mistet legitimiteten simpelthen fordi en legitim ledelse (uansett styresett) ikke fører en konvensjonell krig mot egen befolkning. Men hvis regimet har mistet legitimitet, har da motstanderen plukket denne opp?

Her er det en vanskelig situasjon. Demokratier ønsker å forholde seg til den som har folkets vilje bak seg. I våre øyne er den med mest mulig bredde av folkelig støtte den som kan sies å ha den reelle legitimiteten. Ved fravær av valg så er en fragmentert motstandsbevegelse som representerer Syrias interesser. Syrian National Council (SNC) som ble opprettet av opposisjonelle i Istanbul er mulig den konstellasjonen som har størst bredde med representanter. Denne har også organisert en overgangsforsamling hvor stadig flere opposisjonelle inkluderes.

De fleste medlemmene i SNC og de mest sentrale har sittet i eksil, det mangler sterk representasjon fra opposisjonelle bosatt i Syria. Kurdere, kristne, druze og ikke minst alawi er i liten grad representert. Videre er National Cooperation Council en opposisjonsgruppe bestående av venstresiden, etnisk-nasjonalister og aktivister i Syria ikke foreløpig med i denne samlingen. Alle trenger representasjon og alle gruppene trenger beskyttelse, disse må garanteres slik at hevnaksjoner og blodbad forhindres i en eventuell fase hvor maktvakuum oppstår.

Det er først når motstanderne av regimet er samlet at de har legitimitet til å kreve fra verdenssamfunnet ønsket beskyttelse og støtte. Det er også denne grupperingen som bestemmer hvilken type intervensjon eller hjelp de trenger.

Men så en refleksjon som er viktig å gjøre. Hvis dette er et prinsipp, så hvorfor den tausheten når Bahrain og dets arabiske allierte knuste reformbevegelsen mot makthaverne?

Betimelig spørsmål. Den ene grunnen til stillhet på mange av disse frontene er at det henger igjen en låst situasjon i mange av verdens konflikter fra den kalde krigstiden, der har doktriner og fremgangsmåter ikke endret seg. Et annet mer pragmatisk synspunkt er at det rett og slett veies fordeler og ulemper ved å gå hardt ut mot et land kontra et annet. Libya var lett å støtte oppunder, Syria er et litt mer komplekst spørsmål og Bahrain sitter midt i gryten mellom en Saudi Arabisk og Iransk rivalisering.

Men det rettferdiggjør ikke bahrainske dødsfall. Det er ikke slik at et visst antall drap på sivile skal trigge vår reaksjon. Doktrinen om å komme til unnsetning for en samlet demokratibevegelse er en selektiv strategi noe som i en viss forstand kan forstås, men rent prinsipielt sett til de grader hyklersk. Institusjonen FN har lidd et stort tap i sin autoritet når USA besluttet å gå imot systemet under Irak-krigen. Det håpes at dette ryktet reverseres ikke minst fordi maktbalansen i verden til en viss grad har forskjøvet seg og fått stadig flere sentrale aktører.

Assad sine alternativer
Det er feil å tro at Bashar al-Assad er en konge på sjakkbrettet og at ved hans fall vil regimet falle. Assad er heller ikke en alene autoritet når det gjelder beslutninger, men han er overhode for en uformell krets med slektninger og venner med sentrale maktposisjoner. Sentrale allierte kontrollerer også Shabeeha militsen som hovedsakelig består av alawi fra de nordvestlige områdene. Denne grupperingen har fungert som myndighetenes uoffisielle vrede gjennom snikskyttere og direkte angrep på sivile.

Denne skaren med venner og slektninger er like mye involvert i volden som Assad selv. Å få til en løsning hvor en fra nær krets tar over ansvaret og hvor Assad forlater makten er derfor ikke hensiktsmessig. En har reelt sett ikke gjort noen endring i skifte av regime.
Assad kan eventuelt bli styrtet i kupp, men her er også denne sentrale klikken så godt forent og enige om den politiske diskursen at kupp kun kan oppstå fra lavere grad av offiserer. Noe som er utenkelig da disse offiserene heller bytter side til den frie syriske armeen som er enklere enn å foreta kupp.

Så er det siste alternativet, som innebærer at makteliten bekjempes med makt. Dette er et uheldig alternativ som vil spille mye blod og spre mye lidelse. Denne innebærer fullskalakrig mellom opposisjonelle/opprørere/FSA og Regimet/Hæren/Militsen.

Verdens ansvar
Verden må for all del hindre at siste alternativet blir en realitet og at det blir mulig å kunne forhandle en våpenhvile som medfører at regimet forlater makten. Dette vil bli svært utfordrende. Syrias venner som består av et dusin land fra Midtøsten, Europa og Amerika prøver nettopp en slik løsning. Så kan vi fundere, hvor lenge skal slike forhandlinger pågå, hvor mange slakt av sivile kan vi tåle for å få til et avtalt regimebytte?

Det andre store ansvaret ligger i å fremskaffe nok midler og hjelp til flyktninger som strømmer over grensen til Libanon, Jordan og Tyrkia. Mange organisasjoner som Røde Kors/Halvmåne er på plass, men her trengs det mer ressurser i form av medisiner og medisinsk utstyr.

Samtidig er det viktig for det internasjonale samfunnet å hindre at Israel får noen som helst involvering i dette for å kunne hindre en storkonflikt. Land som Libanon og Irak som kan bli dratt med i dragsuget bør også forholdes nøytrale av hensyn til egne innbyggere. Det skal for all del hindres at Saudi Arabia og Iran gjør denne interne syriske konflikten til et ønske om å vinne eller sikre innflytelse. Da går målet vekk fra den syriske borgers lidelser over til hvilken side en står og heier på. Meget uheldig hvis dette blir premissene.

Når det er sagt, bør det være klart at syrerne selv skal kunne klare å få til en maktendring. For hver dag som går blir væpnet kamp eneste muligheten. Avhoppere fra militæret er profesjonelle aktører som trenger våpen og ammunisjon for å bekjempe den regulære hæren nok til at den gradvis bytter side.

Veien videre
Noe som manglet, men som det ikke var enighet om i tilfellet med Libya var FN ledede bakkestyrker som skulle sikre stabilitet og en avvæpning av opprørerne. At en slik enighet kommer i stand hvis intervensjon blir nødvendig er svært viktig. Dette fordi alawi folket i nordvest kan bli utsatt for masseslakt fra en motstandshær i sinne og seiersrus. Den frie hæren vil i en slik kaotisk situasjon også slite med å organisere seg og vil trenge assistanse.

Hele denne prosessen har tatt altfor lang tid. I møte med bilder av gjennomhullede barnelik og skrekkhistorier er det lite til fordel for syrerne at vi debatterer hva som oppfyller internasjonale konvensjoner. Den unge syreren gir blaffen i slikt, vedkommende ønsker slutt på lidelse. Dessuten begynner en annen uønsket gruppe å infiltrere hele motstandskampen med våpen og mannskap fra en tapt kamp i Irak til en ny front i Syria.

Advertisements
  1. […] Legitimitetens taper og vinner […]

  2. […] innlegget er tidligere publisert på Asifs egen blogg. Vi har tidligere publisert innlegg av Asif om Syria. Også Anders Solli Sal har skrevet om behovet […]

  3. […] eksempel besitter Bashar al-Assad legitimitet som rette autoritet i tradisjonell forstand. Hans regime kontrollerer også landets institusjoner. […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: