Qunfayakoon

Å, ramadan med din glede

In Religion and philosophy on 31. August 2011 at 23:53

Husker du Tsunami-julen 2004? Givergleden ble spesiell det året. Slikt er tilfellet med årets ramadan med tanke på hungersnøden på Afrikas horn. Under religiøse høytider vokser samaritaneren større enn ellers. Muslimenes fastemåned er nå over, almissene er betalt og muslimer verden over feirer dette i form av Id/Eid, en gledens dag.

Innledningen til ramadan måneden ble noe uventet. Et samlet Norge kom ut fra en dyp tragedie. Aldri før hadde man hørt nordmenn av minoritetsbakgrunn føle seg så sterkt knyttet til den norske stat. Det gigantiske rosetoget som erstattet et imaginært korstog midt i sentrum var en hendelse som satte spor i ansiktet til fastende muslimer i Norge. Det var i disse dager vi så en Imam og en Prest gå side om side under en bisettelse. Vi så en statsminister gjenfødt som landsfader som besøkte moskeer og ble hyllet som en kjær leder av muslimske kvinner. Ingen moralpoliti hindret dem i å klemme Stoltenberg, midt i moralpolitiets hoveddistrikt.

Måneden ble så innledet som alltid med disputt om hvilken dag denne måneden inntreffer. Tradisjonen er den at en måned starter når det er nymåne. Tradisjonelle mener at man må se denne nymånen med det nakne øyet. Hvis du har sett mullaer klatrende på trær på høydene i oslomarka, dont mind it, de leker bare titten tei med månen. En annen gruppe gjør dette mye enklere og slår opp i almanakken, der gjøres det en febrilsk leting etter symbolet på nymånen ”O” og vips så er det klart når måneden starter. Derfor folkens, derfor feirer vi Id på forskjellige dager.

Pakistans Hilal komite ledet av statsmuftien leter etter nymånen i 2011

Den formelle delen av fasten innebærer å avstå fra mat og drikke på dagtid, men den spirituelle meningen er å fokusere på hva en har gjort i året som har gått og hvordan en skal bli et godt menneske i fremtiden. Mennesket skal bruke en slik anledning til å tenke på de store spørsmål, fundere over livet og døden, komme nærmere Gud i sin dhikr / meditasjon og sikre at avtalegiroen står tilgjengelig for betaling til veldedige organisasjoner. Energi går til spirituell meditasjon og finansielle midler går til å gjøre verden noe hakk lettere for dem som trenger det mest. Den spirituelle delen er imidlertid i stor grad nedprioritert, mens de formelle pliktene opprettholdes. Spesielt merkes det når en fastende middelaldrende pakistansk mann er på vei hjem og terges over alt og alle. Viktig å holde avstand i en slik situasjon, Uncle jee har en farlig kort lunte.

Muslimske organisasjoner gjorde en kjempeinnsats for å samle inn penger til somaliske flyktninger. Det gjorde også ikke-fastende ikke-muslimske nordmenn. Nordmenn er muligens blant de flinkeste til å gi bidrag. En kombinasjon av fastende bøssebærere og vantro nordmenn er kanskje det mest optimale for å samle midler til trengende. Disse pengene ga liv til mange sultende, flyktende, døende og syke østafrikanere.

Derfor ble det en stor kontrast å se britisk ungdom planlegge ran på Facebook for å stjele merkevarer. Det var også en vekker å se hvor delt samfunnet er i et land ikke så langt unna vårt. Det som imidlertid kom som et julemirakel at politiske bitre fiender britisk-tyrkere og britisk-kurdere sto samlet for å beskytte sine forretninger og sine kvartaler. De ble helter i mange engelskmenns øyne. Et annet bemerkelsesverdig begivenhet var når Sikher sto vakt utenfor moskeer når muslimene var inne og ba, mens muslimer stod vakt skulder til skulder med sikhene foran gurdwaraer for å beskytte disse mot pøbler. Vips så døde ikke det flerkulturelle samfunnet likevel, den gjenoppstod som fugl føniks … kanskje Cameron, Merkel og Sarkozy kan sette i gang med å trekke tilbake den falske nekrologen over multikulturen?

Midt i alt dette ser vi fortsatt nyheter og avisforsider med sultende barn og hjertekjærende historier om mødre som måtte velge mellom hvilken av barna som skulle overleve. Sterke kvinner, som på tross av å ha mistet sine menn, drept av bander og religiøse fanatikere, har klart å vandre enorme distanser for å gi sine barn det vi har klart å sende ned til flyktningsleirene. Der er møtepunktet mellom vårt bidrag og den somaliske morens tilfredshet når barnet endelig får slukket tørsten.

Årets nykommer er den Arabiske våren som viser seg å bli en blodig høst. For første gang på flere tiår sitter befolkningen i Egypt og Tunisia og nyter Id-feiring uten en blodig diktator på toppen. Libya entret nylig dette selskapet da Gaddafi ble jaget ut som en rotte. Syria lider på den annen side av makthavernes brutale metoder. Årets ramadan er visst ikke ment å være under et fritt styre for syrerne. Inshallah, neste gang? Araberen har visst innsett at selvrespekt må fortjenes, ingen skal løfte deg ut fra søla andre enn deg selv. Dette skjer nå, og gjett hva annet som skjer, studenter i land som Israel, selve nemesisen har adoptert lignende metoder for å demonstrere mot høy husleie. Ideen har gått langt inn i Europa og øst mot Kina og India også. Araberne, folket som har levd under kronisk diktator eksporterer demokrati til demokratier. Inception eller hva?!

”Ikke alle muslimer er terrorister, men de fleste terrorister er muslimer” hører vi den solbrune norsk-spanjakken si. Denne setningen ble uttrykt flere år tidligere også med en god del annen anti-islamsk retorikk. Da skapte det stor sinne blant muslimer i Norge. Hvilken reaksjon får fastende hårsåre ytringsfrihetsinnskrenkende snikislamiserende muslimer på dette idag? De lanserer Iftar-middag og inviterer selve nestoren fra Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Tross mange skumle scenarioer om hva som kunne ha utspilt seg på det middagsbordet kom det en felles presseerklæring hvor Kong Carl inviterte organisasjonen Minotenk til Iftar-middag hos seg neste år. Ingen flaggbrenning, ingen protestaksjoner, ingen trusler ikledd aladdin-bukser på universitetsplassen, kun ren og skjær dialog. Jonas Gahr Støres linje er ikke så verst allikevel.

Apropos Yunus, så var mannen nettopp i Midtøsten og møtte Israels Statsminister ”Bibi” og Palestinernes President ”Abu Mazen”. Litt merkelig at Dagfinn Høybråten var så bekymret for at Norge skulle miste status som konfliktmegler i tilfellet vi får en palestinsk ambassade på norsk jord. Vi får bare håpe at Likud regjeringens norske brigade ikke deler denne ambassaden på tvers med en svær betongmur. Men om det skulle skje finner vel MIFFFFF (Med Israel For Fred kun For ”Fredselskende Folk”) og det israelske konsulatet en forklaring på hvorfor det er nødvendig. De betaler tross alt millioner til rådgivningsselskaper for å bedre sitt image… ”actions are cheaper than words”. En snarlig løsning på konflikten er jo selvsagt dårlig nytt for ekstremistene, hvordan skal de da få leve ut sin cowboytilværelse? Send par dusin hjemmelagede raketter på jødiske hjem, dette vil nok lære verdens mest avanserte og best trente militærstyrke at de ikke skal kødde med oss al-Fasaad Brigaden til Sterk Nedsettelse av Toleranse, Samhold og Skatter Sjølsagt (FBSNTSSS).

Først Katrina nå Irene, kvinnene slipper aldri helt taket på USA. Vi følger intenst med på vindstyrken mot verdens metropol. Bak disse nettavisene, i små artikler helt nederst på nettleseren ligger nyhetene om de 1.400 pakistanerne som er drept i etnisk vold i metropolen Karachi siden nyåret, eller den nylige bølgen av flom som igjen har begynt å ramme de uten hjem og husly. Landets president derimot sitter i presidentpalasset og følger intenst med på utviklingen. Måtte gud velsigne President Hakim Asif Ali Zardari hvis utrettelige innsats har ført til at han må befinne seg på kontoret 24/7 og ikke ute bland dem som lider.

Over grensen har Ghandi blitt gjenfødt i Anna Hazares skikkelse. Karen hvis kroppsbygning minner om alt annet enn Ghandis har lovet å faste helt frem til regjeringen aksepterer ny lov om en Ombudsmann/Jan Lokpal for å få bukt med korrupsjonen. Hazare har blitt kultfigur i landet og fått med seg massene på sin protest. Dette er en folkelig reaksjon på mange av de store korrupsjonsskandalene den siste perioden. Lite tiltro har Hazare til at landets høyesterett allerede har flere saker gående, mens det i mange tilfeller sitter folk bak lås straffet for økonomisk utroskap. Lite vil noen kommentere at Hazare lovpriset Narendra Modi, Førsteminister i delstaten Gujarat som er mistenkt for å ha neglisjert kommunal vold mellom hinduer og muslimer. Men loven gikk gjennom og nå kan verden bruke et nytt virkemiddel mot regjeringer; fasten. Måtte Gud forby om AUF (den sosialdemokratiske hitlerjugend) skulle tenke seg å faste for å påtvinge hodesjal på alle stortingsrepresentanter.

Så selve festdagen. Muslimer verden over drar til moskeene for å be Id-bønn etterfulgt av febrilsk kjøtteting og hyppig transaksjon av penger/gaver. Alle muslimer har gode minner fra slike feiringer. Men vi blir minnet på i en slik sammenheng at det tross et samhold, tross en god og sikker inntekt og tross alle velferdsgoder blir et oppgjør drap utenfor en moské i København. Fordømmelsene er ikke få, alle muslimer og ikke-muslimer avskyr naturligvis vold, men det kan kanskje være en tanke at slike oppgjør som er en del av en hevnkultur og andre sosiale onder som tvangsekteskap, æresdrap, gjengkriminalitet og økonomisk utroskap kan bli satt på dagsordenen av storparten av samfunn som er orientert rundt moskeer. Hvis imamens rolle er så stor for å vite om kyllingen er slaktet halal/Kashrut kan jo samme imam gis ansvar for å aktivt bekjempe praksis som er uakseptabel i København, Tel-Aviv eller Karachi.

al-Birunis manuskript illustrert med måneformørkelse fra tidlig 1100-tallet

Kanskje kan det også stilles spørsmål om kyllingen virkelig er halal hvis den er oppdratt under grufulle forhold. I et større perspektiv kan en tenke at fremtidens islam trenger en diskusjon på om det formelle skal tones ned og det spirituelle heller skal vekkes til live. Hva skal en med en konkylie hvis den er tomt innvendig?

Mye man kan huske ramadan 2011 for, men kanskje årets ramadan-identitet ligger i et lite, simpelt og varmt Id-vise skrevet av en etnisk norsk konvertitt til Islam?

Månen er skuet, lyktene tent
Gavene kjøpt inn, barnet er spent
Eid er vår høytid – Eid er vår fest
Eid er tiden vi koser oss mest

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: