Qunfayakoon

Lekkasjer

In South Asia on 19. August 2010 at 16:45

Krig er skittent. Land i krig er alltid interessert i sin omtale under krigshandlinger for å ikke bli beskyldt for å gå mot konvensjoner og resolusjoner. Land som har vært med på å utforme og stemme frem disse konvensjonene og resolusjonene har større ansvar og har større frykt for å bli tatt for å bryte disse. USA er et slikt land, England og Frankrike er to andre gode eksempler.

Med en slik frykt i ryggen, blir mye av informasjon fra krigsteateret sensurert av den militære ledelsen og den politiske administrasjonen og etterretningen. Ny informasjon som kan regnes som brudd på menneskerettigheter eller som kan påvirke opinionen på hjemmebane, eller som kan gi større motivasjon til motparten blir hemmelighetsstemplet og blir tilgjengelige først etter flere tiår etter krigens slutt. Da Bush administrasjonen planla sitt inntog i Irak var det blant militære personell og oljekontraktører også personell fra pentagon involvert. Disse skulle sørge for at all informasjon media samler opp skulle gå gjennom sensuren og så bli godkjent for publisering internasjonalt. Den arabiske TV kanalen Al-Jazeera ble samtidig beskyldt for å være partisk i sin journalistikk av amerikansk media og Bush administrasjonen og det ble utbredt en massiv kampanje fra Fox news i mot denne kanalens antakelige sympati med terrorister.

Gradvis ble informasjonsstrømmen vanskelig å holde tilbake. Da Irak og Afghanistan ble sikre nok til at sivile personell også kunne gjøre inntog fikk media førstehåndskunnskap om hva som gikk for seg på slagmarken og i byene. USA ble vitne til at de ikke ble hyllet som frigjørere i Irak og TV bildene viste at kvinnene fortsatt gikk i heldekkende burka selv der hvor USA hadde effektiv kontroll. Vi ble også kjent med de brutale realitetene som sivile dødsfall som følge av feilberegninger og i enkelte tilfeller et blindt hat mot lokalbefolkningen. Torturen i Abu Ghraib fengselet og massakre av fengslede Taliban opprørere av afghanske militære personell gjorde slutt på Bush administrasjonens motto om at frihet og demokrati skulle innføres i disse landene. På hjemmebane ble slik informasjon holdt skjult i den grad det var mulig for administrasjonen, og anklagelser ble fort bortforklart med de mest bisarre argumenter av støttespillere for krigen.

Derfor er det viktig at organisasjoner som Wikileaks jobber intensivt for å dokumentere brudd på menneskerettigheter slik at vi får tilflyt av informasjon som ellers ville ha bitt tåkelagt. Men enda viktigere er det at slik informasjon har holdepunkter og hvor kildene er kontrollert grundig for deres nøytralitet.

Nylig ble over 92.000 dokumenter frigitt til verdensweben. Disse dokumentene inneholder samtaler mellom soldater og kommanderingsenheter samt annet informasjon som kunne vært materiale hentet direkte fra etterretningstjenester. Informasjonen som ble frigitt var imidlertid ikke ny, men noe var meget kontroversielt og indikerte mangel på å skille mellom propaganda og nøytrale beretninger. Blant de mest kontroversielle temaene var linken mellom pakistansk etterretning og Taliban. Hamid Gul har vært tidligere leder for pakistansk militær etterretning. Han var med på å organiserte Mujahedeen bevegelsen med støtte fra den pakistanske diktatoren Zia-ul-Haq, Saudi Arabisk og Amerikansk assistanse i form av penger og propaganda. Etter krigen ble Mujahedeen etterlatt til seg selv av USA. Hamid Gul ble pensjonert men pleiet sine relasjoner til pakistansk etterretning som hadde flere sympatisører. Dette sammen med støtte fra Benazir Bhutto sin andre regjering og militæret for øvrig sørget for at Taliban okkuperte Kabul og startet sin periode ved makten i det krigsherjede landet. Ingen nyhet, men det ble hevdet i rapportene at Hamid Gul, fortsatt har møter med den originale afghanske Taliban ledelsen i Waziristan i Pakistan samt med Al-Qaida (tidligere Mujahedeen).

Dette er ifølge Brian Cloughley, en anerkjent forsvarsanalytiker helt feil. Hamid Gul har tendenser til å komme med kontroversielle uttalelser, men er ilagt restriksjoner fra den militære ledelsen om å oppføre seg, for ellers vil han miste pensjon og hus. Kun denne ene påstanden om Hamid Guls kontakt med Al-Qaida skapte furore i aviser verden over. Informasjon var i tillegg hentet fra Afghansk etterretning, noe som er dominert av tidligere medlemmer av Nordalliansen og har historisk sterke motsetninger til den pakistanske staten og dets etterretning.

Det er slettes ikke slikt at det pakistanske militæret ikke har kontakt med enkelte elementer innen Taliban, men disse er tragisk nok for strategiske og langsiktige formål, i tilfelle Taliban skulle sitte med makten i Kabul igjen.

Amerikanske myndigheter lanserte etter lekkasjene jakten på kilden for disse dokumentene og ville putte vedkommende for retten. Kilden ble funnet og de mest konservative politikerne i USA mente at hans handlinger grenser til forræderi og burde dømmes til døden for dette.

Det er viktig at organisasjoner som Wikileaks jobber intensivt for å avdekke brudd på menneskerettigheter under krigshandlinger. Videre er det også honnør til journalister som risikerer liv og helse for å rapportere fra krigsteater slik at vi får en mest mulig objektiv syn, uten påvirkning fra de stridende parter.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: