Qunfayakoon

Det europeiske solidariske fellesskap/EU

In Economy on 14. May 2010 at 23:53

Nei til EU har i disse krisetider god oppslutning på meningsmålinger. Denne plutselige økningen kom ikke som følge av finanskrisens formelle start høsten 2008, men ved nyhetene i desember 2009 om at Hellas sin gjeld var blitt nedgradert til såkalt søppelgjeld noe som fikk opp øynene for samme symptomer for andre EU land.

Hellas har enorme velferdskostnader som har siden 70 tallet ført til at landet er i konstant underskudd. Med økt turisme og investeringer ble Hellas det landet i Europa i det nye årtusenet som hadde høyest vekst. Så sprakk boligboblene i Japan og USA etterfulgt av bankkrisen noe som utløste finanskrisen som vi alle opplever i dag. Hellas mistet så mye som 15 % av sitt inntektsgrunnlag som følge av tapt turisme og shippingnæring. Med et allerede eksisterende underskudd og et redusert inntektsgrunnlag fra utlandet havnet landet med en gjeld som det plutselig ikke kunne betjene.

Underskuddet ble holdt skjult fra den Europeiske unionen ved kreativ bokføring hvor store kostnadsposter som helse og forsvaret ble nedjustert slik at regnskapet viste et mindre underskudd i henhold til kravene for EU land og hvor balansen viste en redusert størrelse på gjeld i forhold til det reelle som oversteg EU standard. Goldman Sachs var blant bankene som holdt transaksjoner på nedbetaling av gresk gjeld skjult slik at den reelle størrelsen ikke var kjent. EU ble dermed tatt på sengen og enda verre ble det når andelen EU land med underskudd og gjeld som overskrider fastsatte grenser ble flere enn land som faktisk var innenfor kravene for en forsvarlig drift av en nasjons økonomi.

Det internasjonale pengefondet (IMF), eurosonen og den et år gamle greske regjeringen ble enige om en redningspakke på 100 milliarder euro i løpet av 2010 med forutsetning om betydelige offentlige kutt i velferd samt økning i skatter. Videre gikk den europeiske pengeunionen (EMU) enda lenger hvor det blir lånt bort 110 milliarder euro for en periode på 3 år (2010-2012) for å dekke budsjettunderskudd. Finansministre i EU land gikk inn for en redningspakke for å stimulere europeisk økonomi pålydende 1 trillion dollar for å motvirke at såkalte PIIGS land (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania) ikke skader det europeiske samarbeidet. Solidaritetsfølelsen har omsider tvunget eurosonen sammen om å finne en løsning, ikke et sekund for sent. Det viser seg at Portugal og Spania kan med en effektiv hestekur klare å komme seg ut av krisen, mens Italia med en stor gjeld i prosent av BNP har et relativt lite underskudd og reduserer risikoen for verdifall på euroen. Med økonomisk store land som Italia og Spania sikret via et europeisk fond og innsparinger vil smøringen av den europeiske økonomien bli enklere.

Det er derfor svært underlig at EU skeptikere i Europa benytter den europeiske gjeldskrisen for å argumentere mot unionen og euroen. Hva som i første omgang utløste gresk finanskrise var at landet ikke fulgte regelverk fastsatt nettopp av eurosonen. Hellas utgjør (utgjorde) 2 % av den europeiske økonomien. En utmelding fra det europeiske fellesskapet og en devaluering av Drakmen (gresk valuta før Euro) vil skade i største grad Hellas og dets leverandørland av råvarer til industrien, i hovedsak U-land. Hva som ville skadet eurosamarbeidet ville vært et liknende tilfelle i de større økonomiene. Det er derfor en fordel for land som Hellas at de er medlem av EU. Og det er en fordel for andre EU land å kunne stabilisere økonomien i Europas hjørner for å sikre en felles vekst som er til gunst for alle.

Kutt i lønninger, frys i lønnsforhandlinger, kutt i velferd og økning av skatter har kostet ledere i Europa misnøye fra velgerne. Partiene i den tyske regjeringskoalisjonen har nettopp betydelige antall representanter til nasjonalforsamlingen som følge av landets krisehjelp til Hellas. Den sosialdemokratiske regjeringen i Hellas ble brått upopulær etter å ha tatt over makten fra den enda mer upopulære høyreregjeringen da den lanserte planer om velferdskutt for å dekke underskudd. Spania og Portugals sosialdemokratiske regjeringer vil også miste velgernes tillit fremover som følge av deres planer om drastiske kutt for å dekke budsjettunderskuddet. I Storbritannia måtte Gordon Browns regjeringsparti lide et valgnederlag blant annet som følge av den økonomiske krisen og dets følger for landet. Den nye Cameron regjeringen (Conservative-Lib.Dem koalisjonen) går inn for innsparinger og starter med et 5 % kutt i kabinettets lønninger. Enda viktigere er det å observere den skjøre politiske situasjonen i Belgia hvor landet nesten er i oppløsning og hvor motstanden mot samhold innad i landet er større enn motstanden mot EU.

Som følge av at regjeringer, uansett partitilhørighet reduseres i størrelse øker radikale partier spesielt på den høyre aksen i Europa. Det høyreradikale partiet British National Party (BNP) fikk en halv million stemmer, en økning på 300.000 stemmer siden sist valg. Partiet står imidlertid ikke med noen mandater i nasjonalforsamlingen. Dette er ikke tilfellet i Ungarn hvor det konservative partiet blir utfordret av en sterkere fascistisk gruppering som vokser i styrke både i antall mandater og medlemmer. Individualismen og egoismen står fremst i krisetidene og skeptikerne i EU ønsker å skille seg ut eller holde seg vekk fra samarbeidet. Som følge av dette vokser EU skeptiske partier og organisasjoner som for eksempel ved siste måling i Norge.

Emiratet Dubai fikk redningspakke av emiratet Abu Dhabi. Sammen utgjør de 2 av 7 emirater i de Forente Arabiske Emiratene. Uten denne foreningen, ville Dubai dratt med seg flere europeiske og amerikanske storbanker med i sitt konkursbo. Uten EU ville Hellas åpnet et Pandoras boks som ville sluke et europeisk land etter den andre. Norge ville ikke sluppet unna. Det ligger definitivt noe i et samhold som gjør individet sterkere.

Advertisements
  1. Nå er vel ikke det norske folks motstand mot EU av ny dato, så utgangspunktet for blogginnlegget ditt blir feil. Sannheten er at EF eller EU aldri har hatt noen folkelig forankring i Norge. Flertallet har sagt nei til medlemskap i to folkeavstemninger, og samtlige meningsmålinger i over fem år nå har vist klart nei-flertall. Det er flertall mot EU i alle grupper og i alle landsdeler, med unntak av Høyre, som nå står alene i EU-saken.

    Flertallet ser at vi ikke trenger å være med i en union, verken for å sikre egen velstand eller for å bidra solidarisk med fattige over hele verden. Norge er i dag et av de land som bidrar mest til fattigdomsbekjempelse, både til de fattige landene i EU og til land i verden for øvrig.

    Jeg tror ja-siden hadde stått seg på å respektere folkeflertallet, og legge bort alle forsøk på å innlemme oss i en union vi ikke ønsker å være med i.

    • Jeg er fullt inneforstått med norsk skepsis og folkeavstemmingene. Jeg prøver å formidle i innlegget at argumentet om den greske kredittkrisen ikke holder for å holde seg utenfor EU. Hellas sliter økonomisk fordi landet ikke fulgte direktiver og regelverk fra EU slik det var påkrevd.

      Personlig er jeg ikke forskjemper for noen av sidene i EU debatten. Men det du nevner i siste avsnitt om å legge bort forsøk på innlemmelse blir feil. Det er ikke et absolutt norsk flertall mot EU. Og begge grupperingene har vel lov til å preke det de mener er riktig?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: